1 Mosebok 15:6
Og Abram trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Abram trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og han regnet det som rettferdighet for ham.
Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Abram believed the LORD, and He credited it to him as righteousness.
Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
And he believed in the LORD; and He counted it to him for righteousness.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham som rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
And he believed{H539} in Jehovah;{H3068} and he reckoned{H2803} it to him for righteousness.{H6666}
And he believed{H539}{(H8689)} in the LORD{H3068}; and he counted{H2803}{(H8799)} it to him for righteousness{H6666}.
And Abram beleved the LORde and it was counted to him for rightwesnes.
Abram beleued the LORDE, and yt was counted vnto him for righteousnes.
And Abram beleeued the Lorde, and he counted that to him for righteousnesse.
And Abram beleued the Lord, & that counted he to hym for righteousnesse.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
He believed in Yahweh; and he reckoned it to him for righteousness.
And he hath believed in Jehovah, and He reckoneth it to him -- righteousness.
And he believed in Jehovah; and he reckoned it to him for righteousness.
And he believed in Jehovah; and he reckoned it to him for righteousness.
And he had faith in the Lord, and it was put to his account as righteousness.
He believed in Yahweh; and he reckoned it to him for righteousness.
Abram believed the LORD, and the LORD credited it as righteousness to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Da må dere forstå at de som holder fast på troen, de er Abrahams barn.
8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved troen, og den forkynte derfor evangeliet på forhånd til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9 Så de som holder fast på troen, blir velsignet sammen med den troende Abraham.
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
16 Derfor er løftet ved troen, for at det kunne være av nåde, og stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro, som er far til oss alle.
17 Som det står skrevet: Jeg har satt deg til far for mange folk — for Gud, som han trodde, som gjør de døde levende og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18 Mot håp trodde han med håp at han skulle bli far til mange folk, som det var sagt: Så tallrik skal din ætt bli.
19 Og han var ikke svak i troen, han tenkte ikke på sitt eget legeme, som allerede var utlevd, siden han var nær hundre år, eller på Saras liv som allerede var dødt.
20 Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
21 fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham,
24 men også for vår skyld, de som skal tilregnes det, når vi tror på ham som oppreiste vår Herre Jesus fra de døde,
31 Det ble regnet ham til rettferdighet gjennom generasjoner, for alltid.
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans og at troen ble fullendt ved gjerningene?
23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
24 Dere ser da at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger og ikke bare ved troen.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldéa for å gi deg dette landet til eiendom.
8 Da sa han: Herre, Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
5 Og han førte ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere bli.
9 Gjelder denne saligprisningen omskjærelsen alene, eller også for dem uomskårne? Vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10 Når ble den da regnet ham? Mens han var omskåret, eller mens han hadde forhud? Ikke mens han var omskåret, men mens han hadde forhud.
11 Og han mottok omskjærelsens tegn som et segl for den rettferdighet ved troen han hadde mens han var uomskåret, så han skulle være far til alle dem som tror, selv om de er uomskårne, så rettferdigheten kunne bli regnet dem også.
12 Og han ble far til de omskårne, til de som ikke bare er omskåret, men som også vandrer i de troens fotspor som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13 For det var ikke gjennom loven at løftet til Abraham og hans ætt ble gitt, om at han skulle arve verden, men gjennom troens rettferdighet.
5 Men den som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6 Slik priser også David den salig som Gud regner rettferdig uten gjerninger:
6 Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud må tro at Han eksisterer og at Han belønner dem som søker Ham.
7 I tro advarte Gud Noah om det som ennå ikke var synlig, så han bygde en ark for å redde sin familie; og ved den fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten ved tro.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 I tro bosatte han seg i det lovede land som i et fremmedland, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til den samme løfte.
17 I tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
18 om hvem det var sagt: I Isak skal din slekt nevnes.
19 For han tenkte at Gud kunne vekke opp fra de døde; og symbolsk fikk han ham tilbake.
11 I tro mottok også Sara kraft til å unnfange, og hun fødte barn på tross av sin alderdom fordi hun anså Ham trofast, Han som hadde lovet det.
15 Og slik, etter at han hadde ventet med tålmodighet, fikk han løftet.
17 for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: "Den rettferdige ved tro skal leve."
5 fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, bud, forskrifter og lover.
18 For Abraham skal virkelig bli til et stort og sterkt folk, og alle jordens folk skal velsignes gjennom ham.
19 For jeg har utvalgt ham, så han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å følge Herrens vei, ved å gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan gi Abraham det han har lovet ham.
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaktet etter rettferdighet, har fått rettferdighet, nemlig den rettferdighet som er av troen.
8 Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham om å gi hans etterkommere Kanaanittenes, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land. Du oppfylte dine ord, for du er rettferdig.
13 For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
2 Ved tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
1 Etter at dette hadde skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Vær ikke redd, Abram, jeg er ditt skjold og din store belønning.