Dommernes bok 21:2

Modernisert Norsk Bibel 1866

Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden og gråt bittert foran Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:26 : 26 Hele Israels hær, ja alle folkets menn, dro opp til Betel og gråt, og ble der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
  • Dom 20:18 : 18 De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal først dra opp i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal begynne.
  • Dom 20:23 : 23 Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
  • 1 Mos 27:38 : 38 Esau sa til sin far: Har du bare denne ene velsignelsen, far? Velsign også meg, far! Og Esau gråt høyt.
  • Jos 18:1 : 1 Hele menigheten av Israels barn samlet seg i Silo og satte opp forsamlingshelligdommen der, for landet var nå underlagt dem.
  • Dom 2:4 : 4 Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.
  • Dom 21:12 : 12 De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land.
  • 1 Sam 30:4 : 4 brøt David og folket som var med ham ut i gråt og gråt til de ikke hadde mer krefter igjen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.

    24Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.

    25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte ytterligere 18 000 menn av Israels barn, alle sverdstridende.

    26Hele Israels hær, ja alle folkets menn, dro opp til Betel og gråt, og ble der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.

  • 1Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.

  • 78%

    15Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.

    16Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?

    17De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.

  • 76%

    3De sa: Herre, Israels Gud! Hvorfor har dette skjedd i Israel, at en stamme mangler i dag?

    4Den neste dagen sto folket tidlig opp, bygde et alter og ofret brennoffer og takkoffer.

    5Israels barn spurte: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? For det var avlagt en ed om at den som ikke kom opp til Herren, skulle dø.

    6Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.

    7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.

    8De spurte: Hvilken stamme blant Israel kom ikke til Herren i Mispa? Ingen hadde kommet fra Jabes i Gilead.

  • 4Budene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket ordene. Da begynte alle å gråte høyt.

  • Dom 2:4-5
    2 vers
    74%

    4Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.

    5De kalte stedet Bochim, og de ofret til Herren der.

  • 1Da ropte hele menigheten høyt, hevet stemmene og gråt hele natten.

  • 4brøt David og folket som var med ham ut i gråt og gråt til de ikke hadde mer krefter igjen.

  • 3Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?

  • 1Mens Esra bad, bekjente og gråt, lå han foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 21En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.

  • 12Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?

  • 10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg fordi vi har forlatt vår Gud og tjenest Baalene.

  • 31Benjamins barn kom ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å drepe noen av Israels menn, som før, ute på veiene, en fører til Betel, en til Gibea, om lag 30 menn i Israel.

  • 70%

    5Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be for dere til Herren.

    6De samlet seg i Mispa, øste vann og helte det ut for Herrens åsyn, og fastet den dagen og sa: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.

  • 70%

    18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal først dra opp i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal begynne.

    19Israels barn sto opp tidlig om morgenen og leiret seg mot Gibea.

    20Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin, og stilte seg i kampfylking foran Gibea.

    21Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte på den dagen 22 000 av Israels menn.

  • 13Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred.

  • 1Da dro hele Israels folk ut, og menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba, og landet Gilead, til Herren i Mispa.

  • 4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.

  • 16Så kom en gammel mann fra markene om kvelden. Han var fra Efraims fjell og bodde som fremmed i Gibea; men stedets menn var benjaminitter.

  • 9Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.

  • 12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken samme dag til Sjilo. Han hadde revet klærne sine og strødd jord på hodet.

  • 1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste. De hadde på seg sekkestrie og jord.

  • 69%

    21Se etter Silos døtre når de kommer ut for å danse, og spring frem fra vingårdene for å gripe dere en hustru av dem.

    22Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.

    23Benjamins barn gjorde som instruert, grep kvinnene mens de danset, og tok dem til sitt land og bygde byene på nytt.

  • 41Israels menn snudde om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var over dem.

  • 14Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å kjempe mot Israels barn.

  • 17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.

  • 16De kastet bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og hans sjel ble bekymret for Israels nød.

  • 22Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 18La dem skynde seg og løfte sin røst i klage over oss, så våre øyne kan flomme over med tårer, og øyelokkene våre flyter med vann.

  • 19De sa: Det er en Herrens høytid i Sjilo hvert år, nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.