Dommernes bok 21:13
Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred.
Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred.
Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.
Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.
Hele menigheten sendte budskap og kalte Benjamin, som var ved klippen Rimmon, og de kalte dem i fred.
Hele menigheten sendte noen til å snakke med Benjamins barn, som var i klippen Rimmon, og de ropte fredelig til dem.
Hele menigheten sendte noen for å tale til Benjamin-barna som var i klippen Rimmon, for å kalle dem tilbake.
Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn som oppholdt seg ved Rimmons klippe og ropte fred til dem.
Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte noen for å tale til benjaminittene som befant seg i Rimmon-klippen og for å invitere dem i fred.
Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud til benjaminittene som var ved Sela Rimmon og inviterte dem til fred.
Then the whole assembly sent a message to the Benjaminites at the rock of Rimmon, and they offered them peace.
Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var ved Rimon-klippen, og tilbød dem fred.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin that were in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin who were in the rock Rimmon, and to call peaceably to them.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin that were in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins sønner som var på klippen i Rimmon, og tilbød dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud og snakket til Benjamins barn som var på klippen Rimmon, og forkynte fred for dem.
Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins menn som var på klippen Rimmon for å tilby dem fred.
And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin that were in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
Then sent the whole congregacion, and caused to talke with the children of BenIamin, which were in the stonie rocke of Rimo and called vnto them frendly.
Then the whole Congregation sent and spake with the children of Beniamin that were in the rocke of Rimmon, and called peaceably vnto them:
And the whole congregation sent and spake with the children of Beniamin that were in the rocke of Rimmon, and called peaceably vnto them.
And the whole congregation sent [some] to speak to the children of Benjamin that [were] in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
The whole congregation sent and spoke to the children of Benjamin who were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace to them.
And all the company send, and speak, unto the sons of Benjamin who `are' in the rock Rimmon, and proclaim to them peace;
And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.
And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.
And all the meeting sent to the men of Benjamin who were in the rock of Rimmon, offering them peace.
The whole congregation sent and spoke to the children of Benjamin who were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace to them.
The entire assembly sent messengers to the Benjaminites at the cliff of Rimmon and assured them they would not be harmed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Benjamin kom tilbake, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabes i Gilead, men det var ikke nok.
15Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.
16Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?
17De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
19De sa: Det er en Herrens høytid i Sjilo hvert år, nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20De instruerte Benjamins barn: Gå og gjem dere i vingårdene.
21Se etter Silos døtre når de kommer ut for å danse, og spring frem fra vingårdene for å gripe dere en hustru av dem.
22Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
23Benjamins barn gjorde som instruert, grep kvinnene mens de danset, og tok dem til sitt land og bygde byene på nytt.
12De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra hver av Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener, for å skaffe proviant til hæren mens de drar til Benjamin for å straffe dem for det de har gjort i Israel.
11Hele Israels menn samlet seg som én mann mot byen, i enighet.
12Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
13Gi nå fra dere disse onde mennene i Gibea, så vi kan straffe dem og rense Israel for ondskapen. Men Benjamins barn ville ikke høre på Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å kjempe mot Israels barn.
15På den dagen ble Benjamin talt til å ha 26 000 sverdstridende menn, foruten innbyggerne i Gibea, som talte 700 utvalgte menn.
1Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
2Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden og gråt bittert foran Herren.
6Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.
8De spurte: Hvilken stamme blant Israel kom ikke til Herren i Mispa? Ingen hadde kommet fra Jabes i Gilead.
3Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
4Den levittiske mannen, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Min medhustru og jeg kom til Gibea i Benjamin for å overnatte der.
45De vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon, og de slo 5 000 menn på veiene, og etterfulgte dem til Gidom, og slo enda 2 000 menn.
46De som falt av Benjamins barn, talte 25 000 sverdstridende menn den dagen; alle var krigere.
47600 menn vendte seg og flyktet til klippen Rimmon i ødemarken, og ble der i fire måneder.
15Da de kom til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
23Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
24Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte ytterligere 18 000 menn av Israels barn, alle sverdstridende.
30På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte opp mot Gibea som de to gangene før.
31Benjamins barn kom ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å drepe noen av Israels menn, som før, ute på veiene, en fører til Betel, en til Gibea, om lag 30 menn i Israel.
32Benjamin sa: De er slått foran oss som før! Men Israels barn sa: La oss flykte for å lokke dem vekk fra byen til hovedveiene.
12Da Israels barn hørte dette, samlet hele menigheten seg i Silo for å dra opp mot dem i strid.
13Da sendte Israels barn Pinehas, sønn av Eleasar, presten, til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land.
10De sendte tolv tusen soldater med ordre: Gå og slå ned innbyggerne i Jabes i Gilead, inkludert kvinner og barn.
16Også fra Benjamins og Judas stammer kom noen til David i festningen.
19Israels barn sto opp tidlig om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin, og stilte seg i kampfylking foran Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte på den dagen 22 000 av Israels menn.
39Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å drepe dem, rundt tretti menn; for de sa: De er absolutt slått foran oss som i den første kampen.
25Mennene fra Benjamin samlet seg bak Abner og formet en tett gruppe på toppen av en bakke.
21Da svarte Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:
19Abner talte også for Benjamins påhør, og han dro til Hebron for å snakke med David om alt Israel og hele Benjamins hus mente var bra.
21Byene til Benjamins barns stamme etter deres slekter var: Jeriko, Beth-Hogla, Emek-Keziz,
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn felte den dagen 25 100 av Benjamins menn, alle sverdstridende.
36Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea.
17Men Israels menn, utenom Benjamin, talte 400 000 sverdstridende menn; alle var krigere.
31Etterkommerne av Benjamin bodde i Geba, Mikmas, Aija, Betel og dens landsbyer,