Dommernes bok 21:6
Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.
Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.
Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
Israels barn følte stor medlidenhet for sin bror Benjamin og sa: 'I dag har en stamme blitt utryddet fra Israel, og vi kan ikke stå passive mens vår bror lider.'
Israels barn angret seg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme skåret bort fra Israel.
Og Israels barn sørget for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme borte fra Israel.
Israelittene følte sorg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt revet bort fra Israel.
Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
Og israelittene angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er en stamme kuttet ut av Israel.»
Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
Israelittene sørget over Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme av Israel blitt avskåret.
The Israelites grieved for Benjamin, their brother, and said, 'Today one tribe has been cut off from Israel.'
Israels barn angret på sine brødre, Benjamins stamme. De sa: 'I dag er en stamme hugget av fra Israel.'
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.
And the children of Israel felt sorry for Benjamin their brother, and said, Today one tribe is cut off from Israel.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.
Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: En stamme er i dag kuttet av fra Israel.
Israels barn ble grepet av medfølelse for Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
And the children of Israel were sory for BenIamin their brother, and sayde: This daye is there one trybe lesse in Israel.
And the children of Israel were sory for Beniamin their brother, & said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel had pitie on Beniamin their brethren, and sayde: There is one tribe cut of from Israel this day:
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
The children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the sons of Israel repent concerning Benjamin their brother, and say, `There hath been to-day cut off one tribe from Israel,
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel were moved with pity for Benjamin their brother, saying, Today one tribe has been cut off from Israel.
The children of Israel grieved for Benjamin their brother, and said, "There is one tribe cut off from Israel this day.
The Israelites regretted what had happened to their brother Benjamin. They said,“Today we cut off an entire tribe from Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land.
13Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred.
14Benjamin kom tilbake, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabes i Gilead, men det var ikke nok.
15Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.
16Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?
17De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.
8De spurte: Hvilken stamme blant Israel kom ikke til Herren i Mispa? Ingen hadde kommet fra Jabes i Gilead.
1Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
2Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden og gråt bittert foran Herren.
3De sa: Herre, Israels Gud! Hvorfor har dette skjedd i Israel, at en stamme mangler i dag?
5Israels barn spurte: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? For det var avlagt en ed om at den som ikke kom opp til Herren, skulle dø.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra hver av Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener, for å skaffe proviant til hæren mens de drar til Benjamin for å straffe dem for det de har gjort i Israel.
11Hele Israels menn samlet seg som én mann mot byen, i enighet.
12Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
13Gi nå fra dere disse onde mennene i Gibea, så vi kan straffe dem og rense Israel for ondskapen. Men Benjamins barn ville ikke høre på Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å kjempe mot Israels barn.
15På den dagen ble Benjamin talt til å ha 26 000 sverdstridende menn, foruten innbyggerne i Gibea, som talte 700 utvalgte menn.
3Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
20De instruerte Benjamins barn: Gå og gjem dere i vingårdene.
21Se etter Silos døtre når de kommer ut for å danse, og spring frem fra vingårdene for å gripe dere en hustru av dem.
22Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
23Benjamins barn gjorde som instruert, grep kvinnene mens de danset, og tok dem til sitt land og bygde byene på nytt.
24Deretter dro Israels barn hjem, hver til sin stamme og ætt, tilbake til sin eiendom.
21Da svarte Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:
23Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
24Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte ytterligere 18 000 menn av Israels barn, alle sverdstridende.
30På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte opp mot Gibea som de to gangene før.
31Benjamins barn kom ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å drepe noen av Israels menn, som før, ute på veiene, en fører til Betel, en til Gibea, om lag 30 menn i Israel.
32Benjamin sa: De er slått foran oss som før! Men Israels barn sa: La oss flykte for å lokke dem vekk fra byen til hovedveiene.
39Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å drepe dem, rundt tretti menn; for de sa: De er absolutt slått foran oss som i den første kampen.
20Samuel lot alle Israels stammer komme fram, og Benjamins stamme ble utvalgt.
19Israels barn sto opp tidlig om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin, og stilte seg i kampfylking foran Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte på den dagen 22 000 av Israels menn.
41Israels menn snudde om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var over dem.
42De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn felte den dagen 25 100 av Benjamins menn, alle sverdstridende.
36Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea.
15Da de kom til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
21Så sa de til hverandre: "Vi blir straffet for det vi gjorde mot broren vår. Vi så hans fortvilelse da han ba om nåde, men vi ville ikke lytte. Derfor er vi nå i denne vanskelige situasjonen."
7Denne handlingen var ond i Guds øyne, og derfor slo han Israel.
48Israels menn vendte tilbake for å slå Benjamins barn med sverd, både folkene i byene og buskapen, og alt de fant; også alle byene som ble funnet, satte de i brann.
37de som var talt opp av Benjamins stamme, var femogtredve tusen fire hundre.
17Men Israels menn, utenom Benjamin, talte 400 000 sverdstridende menn; alle var krigere.
36Jakob, deres far, sa til dem: "Dere gjør meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin! Dette alt faller over meg."