Dommernes bok 21:15
Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.
Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.
Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
Folket følte medlidenhet for Benjamin fordi Herren hadde skapt en kløft blant Israels stammer.
Folket angret seg for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en brist i Israels stammer.
Folket hadde medfølelse for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en splittelse i Israels stammer.
Folket følte sorg for Benjamin, fordi Herren hadde laget en brist blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
Og folket angret over Benjamin, for Herren hadde skapt et brudd blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde laget et gap i Israels stammer.
The people of Israel grieved for Benjamin because the LORD had created a gap in the tribes of Israel.
Folket sørget over Benjamin, fordi Herren hadde laget et hull i Israels stammer.
And the people repented them for Benjamin, because that the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.
And the people felt sorry for Benjamin, because the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.
Folket angret på Benjamin fordi Herren hadde laget en splittelse mellom Israels stammer.
Folket var grepet av medfølelse for Benjamin, fordi Herren hadde sendt sin vrede over Israels stammer.
Then were the people sory for BenIamin, that ye LORDE had made a gappe in the trybes of Israel.
And the people were sorie for Beniamin, because the Lord had made a breach in the tribes of Israel.
And the people were sory for Beniamin, because that the Lord had made a breache in the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
The people repented them for Benjamin, because that Yahweh had made a breach in the tribes of Israel.
And the people repented concerning Benjamin, for Jehovah had made a breach among the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that Jehovah had made a breach in the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that Jehovah had made a breach in the tribes of Israel.
And the people were moved with pity for Benjamin, because the Lord had let his wrath loose on the tribes of Israel.
The people grieved for Benjamin, because that Yahweh had made a breach in the tribes of Israel.
The people regretted what had happened to Benjamin because the LORD had weakened the Israelite tribes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Israels barn spurte: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? For det var avlagt en ed om at den som ikke kom opp til Herren, skulle dø.
6Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.
16Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?
17De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
12De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land.
13Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred.
14Benjamin kom tilbake, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabes i Gilead, men det var ikke nok.
1Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
2Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden og gråt bittert foran Herren.
3De sa: Herre, Israels Gud! Hvorfor har dette skjedd i Israel, at en stamme mangler i dag?
10Vi vil ta ti menn av hundre fra hver av Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener, for å skaffe proviant til hæren mens de drar til Benjamin for å straffe dem for det de har gjort i Israel.
11Hele Israels menn samlet seg som én mann mot byen, i enighet.
12Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
13Gi nå fra dere disse onde mennene i Gibea, så vi kan straffe dem og rense Israel for ondskapen. Men Benjamins barn ville ikke høre på Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å kjempe mot Israels barn.
15På den dagen ble Benjamin talt til å ha 26 000 sverdstridende menn, foruten innbyggerne i Gibea, som talte 700 utvalgte menn.
20De instruerte Benjamins barn: Gå og gjem dere i vingårdene.
21Se etter Silos døtre når de kommer ut for å danse, og spring frem fra vingårdene for å gripe dere en hustru av dem.
22Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
23Benjamins barn gjorde som instruert, grep kvinnene mens de danset, og tok dem til sitt land og bygde byene på nytt.
24Deretter dro Israels barn hjem, hver til sin stamme og ætt, tilbake til sin eiendom.
3Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
39Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å drepe dem, rundt tretti menn; for de sa: De er absolutt slått foran oss som i den første kampen.
41Israels menn snudde om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var over dem.
42De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.
20Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin, og stilte seg i kampfylking foran Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte på den dagen 22 000 av Israels menn.
22Men Israels menn styrket seg og stilte seg igjen i slagorden på samme sted som første dagen.
23Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
24Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte ytterligere 18 000 menn av Israels barn, alle sverdstridende.
31Benjamins barn kom ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å drepe noen av Israels menn, som før, ute på veiene, en fører til Betel, en til Gibea, om lag 30 menn i Israel.
32Benjamin sa: De er slått foran oss som før! Men Israels barn sa: La oss flykte for å lokke dem vekk fra byen til hovedveiene.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn felte den dagen 25 100 av Benjamins menn, alle sverdstridende.
36Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea.
48Israels menn vendte tilbake for å slå Benjamins barn med sverd, både folkene i byene og buskapen, og alt de fant; også alle byene som ble funnet, satte de i brann.
21Da svarte Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:
14Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
20Samuel lot alle Israels stammer komme fram, og Benjamins stamme ble utvalgt.
37de som var talt opp av Benjamins stamme, var femogtredve tusen fire hundre.
7Denne handlingen var ond i Guds øyne, og derfor slo han Israel.
15Da de kom til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
16Se, disse forledet israelittene, etter Bileams råd, til å vende seg mot Herren gjennom Peor-saken, så plagen rammet Herrens menighet.
17Men Israels menn, utenom Benjamin, talte 400 000 sverdstridende menn; alle var krigere.
45De vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon, og de slo 5 000 menn på veiene, og etterfulgte dem til Gidom, og slo enda 2 000 menn.
5Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.