Dommernes bok 2:15
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them to bring disaster on them, as the LORD had said and sworn to them. And they were in great distress.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them for harm, as the LORD had said, and as the LORD had sworn to them: and they were greatly distressed.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
but what waye so euer they wolde out, ye hade of the LORDE was agaynst the to their hurte (euen as the LORDE sayde and sware vnto them) and they were sore oppressed.
Whithersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, as ye Lord had sayd, and as the Lord had sworne vnto them: so he punished them sore.
But whythersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, euen as the Lord promised them, and as he sware vnto them: And he punished them sore.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were sore distressed.
in every `place' where they have gone out, the hand of Jehovah hath been against them for evil, as Jehovah hath spoken, and as Jehovah hath sworn to them, and they are distressed -- greatly.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Wherever they went out, the hand of the Lord was against them for evil, as the Lord had taken his oath it would be; and things became very hard for them.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were very distressed.
Whenever they went out to fight, the LORD did them harm, just as he had warned and solemnly vowed he would do. They suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og Herrens hånd var også mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de alle var borte.
16Og da alle krigerne hadde fått ende, så de var døde blant folket,
14Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de kunne ikke stå seg mot fiendene.
16Men Herren reiste opp dommere som frelste dem fra røvernes hånd.
26Han sverget med løftet hånd at han ville la dem falle i ørkenen,
27og la deres ætt falle blant folkeslagene, og spre dem i landene.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klager når fiendene undertrykte dem.
19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og handlet verre enn sine fedre ved å følge andre guder, tjene dem og tilbe dem. De lot ingenting bli igjen av sine gjerninger eller sin harde vei.
20Herrens vrede ble tent mot Israel, og han sa: Siden dette folket har brutt min pakt som jeg ga deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
5På den tiden var det ikke fred for dem som gikk ut eller inn, men store uroligheter rammet alle innbyggerne i landene.
6Folk ble knust av hverandre, by mot by, for Gud satte dem i stor angst.
20Dermed forkastet Herren hele Israels slekt, plaget dem og overga dem til plyndrere, til han hadde kastet dem bort fra sitt åsyn.
27Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, og han brakte over det all forbannelsen som er skrevet i denne boken.
28Herren rykket dem opp av deres land i vrede, i harme og i stor vrede, og kastet dem til et annet land, som det ses på denne dag.
20Herren skal sende forbannelse, uro og irettesettelse i alt du gjør, inntil du blir ødelagt og inntil du raskt går til grunne på grunn av dine onde gjerninger, ved at du har forlatt meg.
1Israelittene gjorde det onde i Herrens øyne, og Herren ga dem over i midianittenes hånd i syv år.
2Da midianittenes makt ble sterk over Israel, laget israelittene seg tilfluktssteder i fjellene med huler og festninger for å beskytte seg mot midianittene.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.
9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i Siseras hånd, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i Moabiternes konges hånd, så de kjempet mot dem.
15Og det skal komme til å skje, at slik alt det gode Herren deres Gud lovte dere er kommet, slik skal Herren la alt det onde komme over dere, til han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
34Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:
15Men hvis dere ikke lytter til Herrens røst, men setter dere opp mot hans vilje, da vil Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem bli overgitt i hendene på filisterne og ammonittene.
25Herren skal la deg bli slått av dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, men på syv veier skal du flykte for dem, og du skal bli spredd blant alle jordens riker.
4Om de går i fengsel hos sine fiender, vil jeg befale sverdet derfra å drepe dem. Jeg vil rette øynene mine mot dem til det onde, ikke til det gode.
9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.
42De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hender.
15Herren skal slå Israel, som et siv blir beveget i vannet, og han skal rykke opp Israel fra dette gode land som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de laget seg hellige lunder og provoserte Herren.
9For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Herrens vrede ble tent den dagen, og han sverget:
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
4Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amoritterkongene, og deres land, som han ødela.
3Derfor ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd hele tiden.
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.
20For det var Herrens vilje at de gjorde hjertene harde for å møte Israel i krig, så han kunne utslette dem fullstendig uten å vise nåde, slik Herren hadde befalt Moses.
6Herrens hånd var tung over folket i Asdod; han ødela dem og slo dem i Asdod og området rundt med byller.
12Israels barn vil ikke kunne holde stand mot sine fiender. De må vende ryggen til fiendene sine fordi de selv er under bann. Jeg vil ikke være med dere lenger med mindre dere ødelegger det bannlyste fra blant dere.
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han la folket bli enda lenger i ørkenen, og dermed ødelegger dere alt dette folket.
14Jeg spredte dem med en storm blant alle folkeslagene de ikke kjente, og landet ble øde etter dem, ingen gikk gjennom det eller kom tilbake. For de gjorde det ønskelige landet helt øde.
63Som Herren før gledet seg over deg for å gjøre godt mot deg og formere deg, slik skal Herren glede seg over deg for å ødelegge og utrydde deg, og du skal rives bort fra det landet du går inn i for å ta det i eie.
39De ble deretter redusert og nedbøyd av undertrykkelse, ondskap og sorg.
13Så ble Herrens vrede tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, tok slutt.
2Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
5Herren var som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle dens palasser, ødelagt dens festninger og brakt Juda datter mye sorg og bedrøvelse.
14De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt lå over dem, og de plyndret alle byene, for det var mye bytte der.
31ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel.
9De skal svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egypt, og holdt seg til andre guder, tilbad dem og tjente dem. Derfor har Herren latt all denne ulykken komme over dem.