Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Herren sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han skulle ødelegge, så Herren og angret det onde og sa til engelen som ødela: 'Det er nok, hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. But as the angel was about to destroy, the LORD saw, relented of the calamity, and said to the destroying angel, "Enough! Withdraw your hand now." The angel of the LORD was then standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD looked, and relented of the evil, and said to the angel who destroyed, It is enough, stay your hand now. And the angel of the LORD stood by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
Gud sendte en utsending til Jerusalem for å ødelegge det, men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren det og angret det onde og sa til utsendingen som ødela: 'Nok! Stopp hånden din.' Herrens utsending stod da ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren dette, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Det er nok; hold tilbake din hånd. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for dens ødeleggelse: og da han var i ferd med å gjøre det, så Herren, og angret det onde, og sa til ødeleggelsens engel: Det er nok; gjør ikke mer. Nå var Herrens engel ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God{H430} sent{H7971} an angel{H4397} unto Jerusalem{H3389} to destroy{H7843} it: and as he was about to destroy,{H7843} Jehovah{H3068} beheld,{H7200} and he repented{H5162} him of the evil,{H7451} and said{H559} to the destroying{H7843} angel,{H4397} It is enough;{H7227} now stay{H7503} thy hand.{H3027} And the angel{H4397} of Jehovah{H3068} was standing{H5975} by the threshing-floor{H1637} of Ornan{H771} the Jebusite.{H2983}
And God{H430} sent{H7971}{(H8799)} an angel{H4397} unto Jerusalem{H3389} to destroy{H7843}{(H8687)} it: and as he was destroying{H7843}{(H8687)}, the LORD{H3068} beheld{H7200}{(H8804)}, and he repented{H5162}{(H8735)} him of the evil{H7451}, and said{H559}{(H8799)} to the angel{H4397} that destroyed{H7843}{(H8688)}, It is enough{H7227}, stay{H7503}{(H8685)} now thine hand{H3027}. And the angel{H4397} of the LORD{H3068} stood{H5975}{(H8802)} by the threshingfloor{H1637} of Ornan{H771} the Jebusite{H2983}.
And God sent the angell to Ierusale for to destroye it. And euen in the destruccion the LORDE considered, and he repeted of the euell, and sayde vnto the angell ye destroyer: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE stode besyde ye barne of Arnan ye Iebusite.
And God sent the Angel into Ierusalem to destroy it; as he was destroying, the Lorde behelde, and repented of the euill and sayde to the Angel that destroyed, It is nowe ynough, let thine hande cease. Then the Angel of the Lord stoode by the thresshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent the angell into Hierusalem to destroy it: And as he was about to destroy, the Lorde behelde, and had compassion on the euyll, & sayde to the angel that destroyed: It is enough, let nowe thyne hand ceasse. And the angel of the Lorde stoode by the threshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Yahweh saw, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
and God sendeth a messenger to Jerusalem to destroy it, and as he is destroying Jehovah hath seen, and is comforted concerning the evil, and saith to the messenger who `is' destroying, `Enough, now, cease thy hand.' And the messenger of Jehovah is standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite,
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel to Jerusalem for its destruction: and when he was about to do so, the Lord saw, and had regret for the evil, and said to the angel of destruction, It is enough; do no more. Now the angel of the Lord was by the grain-floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. As he was about to destroy, Yahweh saw, and he relented of the disaster, and said to the destroying angel, "It is enough; now stay your hand." The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to ravage Jerusalem. As he was doing so, the LORD watched and relented from his judgment. He told the angel who was destroying,“That’s enough! Stop now!” Now the LORD’s angel was standing near the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen mennesker fra Dan til Beersheba.
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17 David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
16 Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
18 Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å bygge et alter for Herren på Ornan, jebusittens treskeplass.
19 David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.
20 Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
21 David kom til Ornan, og Ornan så David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for David.
22 David sa til Ornan: Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Selg det til meg for full pris, så plagen kan stanse blant folket.
23 Ornan sa til David: Ta den, og gjør som det er godt i dine øyne, herre konge. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet. Jeg gir det alt.
26 David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Da han ropte til Herren, svarte han ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27 Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde besvart ham på Ornan, jebusittens treskeplass, ofret han der.
30 David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
12 enten tre års hungersnød eller tre måneders nederlag for fiendene dine, mens fiendens sverd når deg, eller tre dagers pest i landet. Herrens sverd, pesten, skal ramme landet, og Herrens engel skal ødelegge overalt i Israels grenser. Tenk nå over hvilket svar jeg skal gi til han som har sendt meg.
13 David sa til Gad: Jeg er i stor fortvilelse. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
14 Så sendte Herren pest over Israel, og syttifem tusen menn falt.
11 Og de svarte Herrens engel, som sto blant myrtetrærne, og sa: Vi har vandret gjennom landet, og se, hele landet sitter stille og er rolig.
12 Da svarte Herrens engel og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge vil du la være å forbarme deg over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i sytti år?
21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og offiserene i kongen av Assyrias leir. Så dro han skamfull tilbake til sitt eget land, og da han gikk inn i sin guds tempel, drepte de ham der med sverd, de som hadde kommet ut av hans kropp.
36 Da gikk Herrens engel ut og slo i hjel hundreogåttifem tusen i assyrernes leir; og da folk sto opp tidlig om morgenen, se, de var alle døde kropper.
21 Arauna spurte: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, slik at denne pesten kan stanses blant folket.
34 For jeg vil beskytte denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
35 I samme natt gikk Herrens engel ut og slo ned i assyrernes leir hundre og åttifem tusen mann. Da folk sto opp tidlig om morgenen, se, da lå de der alle som døde legemer.
7 Denne handlingen var ond i Guds øyne, og derfor slo han Israel.
21 Herrens engel strakte ut spissen av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da kom det ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, og Herrens engel forsvant fra hans syn.
22 Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
25 David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Så bønnhørte Herren landet, og pesten ble holdt tilbake fra Israel.
9 Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å ta fast i arken, for oksene snublet.
10 Da ble Herrens vrede tent mot Ussa, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken, og han døde der foran Gud.
24 Da stilte Herrens engel seg i en smal sti mellom vingårdene, med murer på begge sider.
4 Herren sa til ham: Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke på panna til dem som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som gjøres der.
5 Til de andre sa han i ørene mine: Gå etter ham gjennom byen og slå ned; vis ingen nåde og skån ingen.
11 De samlet alle filisterhøvdingene og sa: Send Israels Guds ark tilbake til sitt sted, så den ikke dreper oss og vårt folk, for en dødelig frykt fylte hele byen og Guds hånd lå tungt på den.
14 David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
20 Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»
3 Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.
10 Herrens ord kom til Samuel:
15 Dette vekket Herrens vrede mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?
1 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå pilarene så dørtresklene skjelver, og slå dem, ja alle sammen, på hodet. De siste av dem vil jeg drepe med sverdet. Ingen skal slippe unna, og ingen av dem som prøver å flykte skal bli reddet.
11 Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra som tilhørte Joas, abi-esritten, mens Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det fra midianittene.
7 Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt fra jorden, både mennesker og fe, kryp og fugler under himmelen, for jeg angrer at jeg har laget dem.
19 Engelen svingte sin sigd over jorden, høstet frukten fra jordens vintre, og kastet dem i Guds vredes store vinpresse.
15 Og Herrens hånd var også mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de alle var borte.