1 Samuelsbok 24:5

Modernisert Norsk Bibel 1866

Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: ‘Se, jeg gir din fiende i dine hender; gjør med ham hva du synes er rett.’» David reiste seg og skar stilletiende av en flik av Sauls kappe.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 24:10 : 10 Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
  • 1 Joh 3:20-21 : 20 For selv om vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alt. 21 Kjære venner, hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet overfor Gud.
  • 2 Sam 12:9 : 9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i Hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til kone for deg. Ham drepte du med ammonittenes sverd.
  • 2 Kong 22:19 : 19 Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt det, sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    3Saul tok da tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans ved steinete steder hvor det finnes fjellgeiter.

    4På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.

  • 78%

    6Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.

    7Han sa til mennene sine: «Måtte Herren holde meg fra å gjøre denne gjerningen mot min herre, Herrens salvede, å skulle løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»

    8David hindret mennene sine med sterke ord fra å gripe Saul. Saul reiste seg og forlot hulen, og gikk sin vei.

    9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?

    11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’

  • 76%

    10Jeg gikk da bort til ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter sitt fall. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre.

    11Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

  • 76%

    16Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»

    17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.

  • 75%

    24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

    25Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.

  • 10Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.

  • 27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten på hans kappe, og den revnet.

  • 74%

    21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.

    22Sverg nå ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.»

  • 5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?

  • 74%

    14David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?

    15David kalte på en av de unge mennene og sa: Kom fram, slå ham ihjel! Og han drepte ham.

    16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 4Da sa Saul til sin våpendrager: Trekk sverdet ditt og stikk meg gjennom, for at ikke de uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg. Men våpendrageren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

  • 73%

    21Saul sa: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, for du har aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet dumt og har gjort en stor feil.

    22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.

  • 17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

  • 1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.

  • 4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

  • 72%

    1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble han i Siklag i to dager.

    2Den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.

  • 10Saul prøvde å stikke David med spydet slik at det skulle gå i veggen, men David unngikk det, og spydet satt fast i veggen. Så flyktet David og rømte den natten.

  • 17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.

  • 31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 9Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David.

  • 71%

    11Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger.

    12Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellborgene i En-Gedi.

  • 39David spente hans sverd utenpå klærne sine og forsøkte å gå, for han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det." Og David tok det av seg.

  • 71%

    9Da David fikk vite at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: 'Bring hit efoden.'

    10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.

  • 10da en mann kom til meg med nyheten om Sauls død og trodde han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, selv om han forventet belønning for budskapet sitt.

  • 9Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, som du slo i Elah-dalen, det er svøpt i et klede bak livkjortelen. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det er ikke noe som er likt det, gi meg det.

  • 17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.

  • 15Da sendte Saul mennene tilbake for å se David og sa: Ta han med til meg i sengen, så vi kan drepe ham.

  • 13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"

  • 54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt telt.

  • 35dro jeg ut etter den, slo den, og rev det ut av munnen dens. Når den så reiste seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet mens David og mennene hans var på den andre siden. David hastet for å unnslippe Saul, men Saul og mennene hans omringet David og hans menn for å fange dem.