1 Samuelsbok 24:4
På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.
Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
He came to the sheepfolds along the way, and there was a cave. Saul went in to relieve himself, while David and his men were sitting in the innermost part of the cave.
Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
And the men of David said unto him, Behold the day of which the LORD said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thine hand, that thou mayest do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
And the men of David said to him, Behold, the day of which the LORD said to you, Behold, I will deliver your enemy into your hand, that you may do to him as it seems good to you. Then David arose and cut off the edge of Saul's robe secretly.
And the men of David said unto him, Behold the day of which the LORD said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thine hand, that thou mayest do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.
Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
And the men of David said unto him, Behold, the day of which Jehovah said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thy hand, and thou shalt do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
And the men of David said unto him, Behold the day of which the LORD said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thine hand, that thou mayest do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
Then sayde Dauids men vnto him: Lo, this is the daye, wherof the LORDE thy God hath sayde vnto the: Beholde, I wyll delyuer thyne enemye in to thy hande, that thou mayest do wt him what it pleaseth the. And Dauid stode vp, & cut of the typpe of Sauls garment quyetly.
(24:5) And the men of Dauid said vnto him, See, the day is come, whereof the Lorde sayde vnto thee, Beholde, I will deliuer thine enemie into thine hande, and thou shalt doe to him as it shall seeme good to thee. Then Dauid arose and cut off the lap of Sauls garment priuily.
And the men of Dauid sayd vnto him: See, the day is come, of which the Lord sayde vnto thee, Behold I will deliuer thyne enemie into thyne hand, and thou shalt do to him as it shall seeme good in thy sight. Then Dauid arose, and cut of the lappe of Sauls garment priuily.
And the men of David said unto him, Behold the day of which the LORD said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thine hand, that thou mayest do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
The men of David said to him, Behold, the day of which Yahweh said to you, Behold, I will deliver your enemy into your hand, and you shall do to him as it shall seem good to you. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe secretly.
And the men of David say unto him, `Lo, the day of which Jehovah said unto thee, Lo, I am giving thine enemy into thy hand, and thou hast done to him as it is good in thine eyes;' and David riseth and cutteth off the skirt of the upper robe which `is' on Saul -- gently.
And the men of David said unto him, Behold, the day of which Jehovah said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thy hand, and thou shalt do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
And the men of David said unto him, Behold, the day of which Jehovah said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thy hand, and thou shalt do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
And on the way he came to a place where sheep were kept, where there was a hollow in the rock; and Saul went in for a private purpose. Now David and his men were in the deepest part of the hollow.
The men of David said to him, "Behold, the day of which Yahweh said to you, 'Behold, I will deliver your enemy into your hand, and you shall do to him as it shall seem good to you.'" Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe secretly.
David’s men said to him,“This is the day about which the LORD said to you,‘I will give your enemy into your hand, and you can do to him whatever seems appropriate to you.’” So David got up and quietly cut off an edge of Saul’s robe.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: ‘Se, jeg gir din fiende i dine hender; gjør med ham hva du synes er rett.’» David reiste seg og skar stilletiende av en flik av Sauls kappe.
6Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.
7Han sa til mennene sine: «Måtte Herren holde meg fra å gjøre denne gjerningen mot min herre, Herrens salvede, å skulle løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»
3Saul tok da tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans ved steinete steder hvor det finnes fjellgeiter.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
22Sverg nå ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.»
12Da spurte David igjen: 'Vil mennene i Keila overgi meg og mennene mine til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
15Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du jakter på? En død hund, en loppe?
16Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»
17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. For du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.
8De kom med Isbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet til Isboset, Sauls sønn, din fiende som ønsket å ta livet ditt. I dag har Herren gitt min herre kongen hevn over Saul og hans etterkommere.'
10da en mann kom til meg med nyheten om Sauls død og trodde han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, selv om han forventet belønning for budskapet sitt.
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg da stikke ham til jorden med spydet én gang; jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet mens David og mennene hans var på den andre siden. David hastet for å unnslippe Saul, men Saul og mennene hans omringet David og hans menn for å fange dem.
11Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
9Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, som du slo i Elah-dalen, det er svøpt i et klede bak livkjortelen. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det er ikke noe som er likt det, gi meg det.
1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
4Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han var vel ansett blant folket, til og med blant Sauls tjenere.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
23Må Herren belønne hver mann for hans rettferdighet og troskap. I dag har Herren gitt deg i min hånd, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.
9Da David fikk vite at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: 'Bring hit efoden.'
10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.
4Da sa Saul til sin våpendrager: Trekk sverdet ditt og stikk meg gjennom, for at ikke de uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg. Men våpendrageren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten på hans kappe, og den revnet.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Kom fram, slå ham ihjel! Og han drepte ham.
16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
22Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
13Da sa David til sine menn: Hver mann skal ta sitt sverd! Og de bandt på seg sverdene, også David. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.
31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
36Så sa Saul: «La oss dra ned etter filisterne i natt og røve dem til morgenen lyser, uten å la noen bli igjen.» Folket svarte: «Gjør som du finner best.» Men presten sa: «Vi bør først rådføre oss med Gud.»
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
37David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!"
1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellborgene i En-Gedi.
1Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
10Saul prøvde å stikke David med spydet slik at det skulle gå i veggen, men David unngikk det, og spydet satt fast i veggen. Så flyktet David og rømte den natten.
15Da sendte Saul mennene tilbake for å se David og sa: Ta han med til meg i sengen, så vi kan drepe ham.
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.