1 Krønikebok 17:1
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduk.
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduk.
En gang da David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktark står fortsatt under teltduker.
Da David hadde slått seg til ro i sitt hus, sa David til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltduker.»
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker.
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltdyner.'
Da hendte det, mens David satt i sitt hus, at han sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.»
Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens pakt- ark forblir fortsatt under gardiner.
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av seder, mens Herrens paktsark står under teltduker.
Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av seder, men HERRENS paktark hviler bak forheng.»
Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: "Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker."
When David was living in his house, he said to Nathan the prophet, "Here I am dwelling in a house of cedar, while the ark of the covenant of the LORD is under a tent."
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktkiste står under teltduker.»
Now it came to pass, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in an house of cedars, but the ark of the covenant of the LORD remaineth under curtains.
En dag mens David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av seder, men Herrens paktsark står fortsatt under teltvegger.»
Now it happened, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Look, I live in a house of cedar, but the ark of the covenant of the LORD remains under curtains.
Now it came to pass, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in an house of cedars, but the ark of the covenant of the LORD remaineth under curtains.
Det skjedde, da David bodde i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduker.
Og det skjedde, mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduken.'
Da det skjedde, mens David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste bor under teltduker.
Nå mens David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltets gardiner.
It fortuned wha Dauid dwelt in his house, he sayde vnto ye prophet Nathan: Beholde, I dwell in a house of Ceder, and the Arke of the couenaunt of the LORDE is amonge the curtaynes.
Nowe afterward when Dauid dwelt in his house, he saide to Nathan the Prophet, Beholde, I dwell in an house of cedar trees, but the Arke of the Lordes couenant remaineth vnder curtaines.
And it fortuned, that when Dauid dwelt in his house, he sayde to Nathan the prophete: Lo, I dwel in an house of Cedar tree, but the arke of the lordes couenaunt remayneth vnder curtaynes.
¶ Now it came to pass, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in an house of cedars, but the ark of the covenant of the LORD [remaineth] under curtains.
It happened, when David lived in his house, that David said to Nathan the prophet, Behold, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Yahweh [dwells] under curtains.
And it cometh to pass as David sat in his house, that David saith unto Nathan the prophet, `Lo, I am dwelling in a house of cedars, and the ark of the covenant of Jehovah `is' under curtains;'
And it came to pass, when David dwelt in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Jehovah `dwelleth' under curtains.
And it came to pass, when David dwelt in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Jehovah [dwelleth] under curtains.
Now when David was living in his house, he said to Nathan the prophet, See, I am living in a house of cedar-wood, but the ark of the Lord's agreement is under the curtains of a tent.
It happened, when David lived in his house, that David said to Nathan the prophet, "Behold, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Yahweh is under curtains."
God Makes a Promise to David When David had settled into his palace, he said to Nathan the prophet,“Look, I am living in a palace made from cedar, while the ark of the LORD’s covenant is under a tent.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kongen satt i sitt hus og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiender rundt omkring,
2sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor midt blant teltdukene.
3Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg.
4Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
6Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, og frem til denne dag, men jeg har vandret i telt og tabernakel.
7Hvor jeg enn vandret blant Israels barn, har jeg noen gang sagt til en av Israels stammer som jeg påla å føre mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
2Natan sa til David: Gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Gud er med deg.
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel ut av Egypt, inntil i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel.
6I alle de steder hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befalte å lede mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
15Etter alle disse ordene og dette synet talte Natan til kong David.
16Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
16Ditt hus og ditt kongerike skal bestå for alltid foran deg. Din trone skal være trygg for evig.
17Natan gjentok alle disse ordene og dette synet til David.
18Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
1Han bygde seg hus i Davids by og gjorde klar et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.
2David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte bestemt meg for å bygge et hvilested for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for byggingen.
17Min far David ønsket av hjertet å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
18Men Herren sa til min far David: Du gjorde vel i å ville bygge et hus for mitt navn i ditt hjerte.
1Og David sa: Her skal huset for Herren Gud være, og her skal Israels brennofferalter være.
17De førte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den; og David ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
7Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Gud, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi du har villet bygge et hus for mitt navn, gjorde du rett i å ha det i ditt hjerte.
7David sa til Salomo: Min sønn! Når det gjelder meg, så var det i mitt hjerte å bygge et hus for navnet til Herren min Gud.
5Så nå planlegger jeg å bygge et hus for Herrens navn, slik Herren sa til min far David: Din sønn som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
1Hiram, kongen av Tyrus, sendte bud til David sammen med sedertre og håndverkere som kunne hugge stein og tre, for å bygge ham et hus.
11Hiram, kongen av Tyrus, sendte bud til David med sedertre og snekkere og steinhuggere, og de bygde et hus for David.
12David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.
7Da sa Natan til David: Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
11Jeg har plassert arken der, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
9David ble fylt av frykt for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
10David ønsket ikke å ta Herrens ark til seg i Davids by; i stedet fikk han den ført til Obed-Edoms hus, gitatten.
20Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har nå reist meg i min far Davids sted, sitter på Israels trone, som Herren sa, og har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
21Jeg har laget et sted for arken der pakten er, som Herren opprettet med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja selv himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd.
19Han forberedte det innerste rommet innenfor huset for å plassere Herrens paktark der.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark til meg?
13David ville ikke ta arken til seg i Davids by, men han førte den til huset til Obed-Edom fra Gat.
17Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
18Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
32Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn. De kom inn til kongen.
24Natan sa: Herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på tronen din?
4Men David hadde flyttet Guds ark opp fra Kirjat-Jearim til stedet han hadde forberedt for den, da han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
1Herren sendte da Natan til David. Når han kom til ham, sa han: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.