1 Samuelsbok 17:29
David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?
David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»
David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
David svarte: 'Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.'
David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?
Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
David svarte: Hva har jeg gjort nå? Bare et spørsmål!
David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»
David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»
David replied, 'What have I done now? Was it not just a question?'
David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"
And David said, What have I now done? Is there not a cause?
David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?
David said, What have I done now? Is there not a cause?
And David said, What have I now done? Is there not a cause?
David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke en sak?
David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?"
David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak?
Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?
Dauid answered: What haue I downe now? Is there not an occasion?
Then Dauid sayde, What haue I nowe done? Is there not a cause?
And Dauid sayde: And what haue I nowe done? is there not a cause?
And David said, What have I now done? [Is there] not a cause?
David said, What have I now done? Is there not a cause?
And David saith, `What have I done now? is it not a word?'
And David said, What have I now done? Is there not a cause?
And David said, What have I now done? Is there not a cause?
And David said, What have I done now? was it not only a word?
David said, "What have I now done? Is there not a cause?"
David replied,“What have I done now? Can’t I say anything?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
27De svarte David med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham."
28Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
5Er ikke dette David, han de sang om i dansene, sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?
6Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.
7Vend derfor tilbake i fred, så du ikke gjør noe galt i filisternes lederes øyne.
8Da sa David til Akis: Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom foran deg til nå, som gjør at jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres kongens fiender?
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
1Da flyktet David fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd for din far, siden han vil ta livet av meg?
3Da sa filisternes ledere: Hvorfor er disse hebreerne her? Akis svarte filisternes ledere: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg de siste dagene, ja, disse årene? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg fram til i dag.
8David spurte Akimelek: Har du ikke et spyd eller sverd her? For jeg tok verken med meg sverdet eller våpnene mine, for kongens befaling var hastverk.
9Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, som du slo i Elah-dalen, det er svøpt i et klede bak livkjortelen. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det er ikke noe som er likt det, gi meg det.
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne, fordi Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor gjorde du så?
30Og han vendte seg bort fra ham til en annen, og spurte det samme som før; og folket svarte ham som de hadde gjort.
31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
17David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
13David spurte den unge mannen som hadde gitt ham budskapet: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en amalekittisk fremmed.
14David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Kom fram, slå ham ihjel! Og han drepte ham.
16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
18David svarte Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, ja, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svoger?'
15Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du jakter på? En død hund, en loppe?
16Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»
17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
16Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
8Goliat stilte seg opp og ropte til israelittenes rekker: "Hvorfor rykker dere ut for å kjempe? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg.
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
18Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
15David sa til Abner: Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Så hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? Det har vært noen som kom for å drepe kongen, din herre.
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
20Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
56Kongen sa: "Finn ut hvem denne unge mannen er."
8David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre denne handlingen. Nå, kjære Gud, fjern din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
43Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med en stav?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
8Siden dere alle har forbundet dere mot meg, er det ingen som har varslet meg om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere har ondt av meg eller bekjentgjort for meg at min egen sønn har fristet min tjener til å sette meg i bakhold, som han gjør i dag."
58Saul spurte ham: "Hvem er din far, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
45David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, den Gud for Israels hær som du har hånet.
1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.