1 Samuelsbok 30:24
Hvem vil lytte til dere i dette spørsmålet? For like stor del skal den som gikk med i kampen ha, som den som ble igjen ved utstyret. De skal dele likt.»
Hvem vil lytte til dere i dette spørsmålet? For like stor del skal den som gikk med i kampen ha, som den som ble igjen ved utstyret. De skal dele likt.»
Hvem vil vel høre på dere i dette? Den som går ned i striden, skal ha samme del som den som blir igjen ved utstyret. De skal dele likt.
Og hvem vil høre på dere i denne saken? For lik del skal den ha som går ned i striden, og den som blir sittende ved utstyret; sammen skal de dele.»
«Og hvem ville høre på dere i denne saken? For slik som andelen er for den som går ned i striden, slik skal andelen være for den som blir ved utstyret. De skal dele likt.»
Hvem vil høre på dere i dette? Den som drar ut i kamp, skal ha lik andel som den som blir med utstyret. De skal dele likt.»
For hvem ville lytte til dere i denne saken? Men som hans del er som går ned til slaget, slik skal også hans del være som blir ved bagasjen; de skal dele likt.»
For hvem vil høre på dere i denne saken? Men som sin del er den som går ned i striden, slik skal hans del være som blir igjen ved bagasjen: de skal dele likt.
Hvem kan være enig med dere i dette? De som ble igjen ved utstyret, skal ha like stor del som de som dro til slaget. De skal dele likt."
Hvem lytter til dere i denne saken? Den del som de har hatt som gikk i kampen, skal også de som ble igjen ved lasten, ha. De skal dele likt.»
For hvem skal lytte til dere i denne saken? Den som drar ut i kamp, skal få sin andel, og den som blir igjen ved byttet, skal få sin andel – de skal deles likt.
Hvem lytter til dere i denne saken? Den del som de har hatt som gikk i kampen, skal også de som ble igjen ved lasten, ha. De skal dele likt.»
Hvem vil høre på dere i dette? Den som drar ut i strid, skal ha samme del som den som blir ved utstyret. De skal dele likt."
Who will listen to your proposal? The share of the one who goes into battle shall be the same as the share of the one who stays with the supplies; they will share equally."
Hvem vil lytte til dere i denne saken? Den del som faller på den som gikk i kamp, skal være den samme som den delen som faller på den som ble igjen ved utstyret. De skal dele likt.
For who will hearken unto you in this matter? but as his part is that goeth down to the battle, so shall his part be that tarrieth by the stuff: they shall part alike.
Hvem vil lytte til dere i denne saken? Den som går ut i slaget, skal ha samme del som den som blir igjen ved utstyret; de skal dele likt.»
For who will listen to you in this matter? But as his part is that goes down to the battle, so shall his part be that tarries by the supplies: they shall share alike.
For who will hearken unto you in this matter? but as his part is that goeth down to the battle, so shall his part be that tarrieth by the stuff: they shall part alike.
Hvem vil lytte til dere i denne saken? For den delen som han har som gikk ned i striden, den samme delen har han som ble igjen ved bagasjen: de skal dele likt.
Hvem vil høre på dere i dette? Slik den del er for den som gikk til kamp, slik er delen også for dem som ble igjen med utstyret. Alle skal dele likt."
Hvem vil høre på dere i denne saken? Like mye som den som går ut i strid, skal den ha del som sitter ved bagasjen. De skal dele likt."
Hvem vil høre på deres ord? Den delen han får som går i striden, er den samme som den han får som blir ved bagasjen. Alle skal ha samme del.
Who shulde cosente vnto you herin? like as the porcion is of them that wente downe to the battayll, so shal ye porcion be of them also that a bode wt the stuffe, & shalbe deuyded a lyke.
For who will obey you in this matter? but as his part is that goeth downe to the battel, so shall his part be, that tarieth by the stuffe: they shal part alike.
For who will hearke vnto you in this matter? But as his parte is that goeth downe and fighteth, so shall his parte be that tarryeth by the stuffe: they shall parte alyke.
For who will hearken unto you in this matter? but as his part [is] that goeth down to the battle, so [shall] his part [be] that tarrieth by the stuff: they shall part alike.
Who will listen to you in this matter? for as his share is who goes down to the battle, so shall his share be who tarries by the baggage: they shall share alike.
and who doth hearken to you in this thing? for as the portion of him who was brought down into battle, so also `is' the portion of him who is abiding by the vessels -- alike they share.'
And who will hearken unto you in this matter? for as his share is that goeth down to the battle, so shall his share be that tarrieth by the baggage: they shall share alike.
And who will hearken unto you in this matter? for as his share is that goeth down to the battle, so shall his share be that tarrieth by the baggage: they shall share alike.
Who is going to give any attention to you in this question? for an equal part will be given to him who went to the fight and to him who was waiting by the goods: they are all to have the same.
Who will listen to you in this matter? For as his share is who goes down to the battle, so shall his share be who tarries by the baggage: they shall share alike."
Who will listen to you in this matter? The portion of the one who went down into the battle will be the same as the portion of the one who remained with the equipment! Let their portions be the same!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20David tok alt småfe og storfe, og de brakte det foran dette byttet og sa: «Dette er Davids bytte.»
21Da David kom til de to hundre mannene som hadde vært for slitne til å følge ham og var blitt igjen ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.
22Men alle de onde og vrange blant mennene som hadde fulgt David sa: «Siden de ikke dro ut med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, bortsett fra hver manns kone og barn. De kan ta dem og dra.»
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
27Del byttet i to deler, mellom dem som har deltatt i krigen, de som har vært i strid, og hele menigheten.
28Og fra krigsmennene, de som har deltatt i striden, skal dere gi en andel til Herren, én sjel av fem hundre, av mennesker, storfe, esler og småfe.
29Dere skal ta det fra deres halvdel og gi det til presten Eleasar, som en hevoffer til Herren.
30Fra israelittenes halvdel skal du ta én fra hvert femti, av mennesker, storfe, esler og småfe, av alle slags dyr, og gi det til levittene, som holder tilsyn med Herrens tabernakel.
2David sendte ut troppene, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Joabs bror og Seraijas sønn, og en tredjedel under Itaj fra Gat. Kongen sa til troppene: Jeg vil også dra ut med dere.
3Men folket svarte: Du skal ikke dra med oss ut. Hvis vi må flykte, bryr ingen seg om oss, og hvis halvparten av oss dør, bryr ingen seg om oss. Du er like viktig som ti tusen av oss; det er bedre at du bistår oss fra byen.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: Hva del har vi med David? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Israel, gå til dine telt. Pass nå på ditt hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
43Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler av kongens rike, og så hadde vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.
13Da sa David til sine menn: Hver mann skal ta sitt sverd! Og de bandt på seg sverdene, også David. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.
30Men hvis de ikke drar bevæpnet over med dere, skal de ta arv blant dere i Kanaans land."
8De skal ha lik del, i tillegg til det han har solgt av sitt arv.
53Stridsmennene hadde tatt det som sitt bytte, hver for seg.
54For den som er mange, skal dere øke hans arv, og for den som er få, skal dere minske hans arv; hver skal få sin arv i henhold til antallet av dem som er telt.
42Og av israelittenes halvdel, som Moses skilte ut fra stridsmennene,
7Hvem går vel i krig på egen bekostning? Hvem planter en vingård uten å spise av dens frukt? Eller hvem gjeter en flokk uten å drikke av flokkens melk?
14kast lodd med oss, vi skal alle ha én felles pott,'
27Men dine tjenere vil dra over, hver som er bevæpnet til strid, for Herrens ansikt, som min herre sier."
20Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
3David delte dem inn i tjenesteturer sammen med Sadok, som var av Eleasars sønner, og Akimelek av Itamars etterkommere.
11En av Joabs menn sto der og sa: «Hvem som er for Joab, og hvem som er for David, følg Joab!»
26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
27De svarte David med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham."
28Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
8Han sa til dem: Dere vender nå tilbake til deres telt med mye gods, med stor rikdom i kveg, sølv, gull, kobber, jern og mange klær; del fiendens bytte med deres brødre.
8Og lederne skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og lite modig? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke gjør brødrenes hjerter motløse som hans eget.
7Våpenbæreren hans sa til ham: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte. Jeg er med deg helt og holdent.»
54Dere skal fordele landet ved lodd som arv etter deres stammer; de som er mange blant dere, skal ha stor arv, og de som er få, skal ha mindre del. Der hvor loddet faller for hver mann, der skal hans eie være; dere skal ta landet som arv etter deres fedre.
17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut blant dem med målesnor; de skal eie det for alltid, og fra slekt til slekt skal de bo der.
15David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»
18Vi vender ikke tilbake til våre hus før hver av israelittene har inntatt sin arv.
9Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem.
12Han vil sette dem til å være førere over tusen mann og over femti mann, til å pløye markene hans og høste inn avlingene hans, og til å lage våpnene hans og vognutstyret hans.
11barna deres, konene deres, og utlendingen som bor midt iblant leirene deres, både vedhoggere og vannbærere,
20Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.
24Bare det de unge mennene har spist, samt andelen til de mennene som dro med meg; Aner, Esjkol og Mamre, de kan ta sin del.
56Enhver arv skal deles etter lottenes resultat, mellom de mange og de få.
7Saul sa til tjenerne sine, som sto omkring ham: "Hør, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle sammen jorder og vingårder eller sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.
1På den tiden samlet filisterne hæren for å kjempe mot Israel. Da sa Akisj til David: Du skal vite at du må dra ut i krigen med meg, du og dine menn.
11Og hør hva de sier. Etterpå vil hendene dine bli styrket, så du kan dra ned til leiren. Da gikk Gideon og Pura ned til utkanten av de væpnede styrkene som var i leiren.
11Mitt råd er at hele Israel, fra Dan til Beersheba, samles som sanden ved havet i mengde, og at du selv deltar i slaget.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra hver av Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener, for å skaffe proviant til hæren mens de drar til Benjamin for å straffe dem for det de har gjort i Israel.