1 Kongebok 12:16
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, they answered the king: "What share do we have in David, what part in Jesse's son? To your tents, Israel! Look after your own house, David!" So the Israelites went home.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket ham: Hva del har vi i David? Vi har ingen arvedel i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå må du selv sørge for din egen husstand, David. Så dro Israel til sine telt.
So when all Israel saw that the king did not listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? We have no inheritance in the son of Jesse. To your tents, O Israel! Now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem.
And{H7725} when all Israel{H3478} saw{H7200} that the king{H4428} hearkened{H8085} not unto them, the people{H5971} answered{H1697} the king,{H4428} saying,{H559} What portion{H2506} have we in David?{H1732} neither have we inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse:{H3448} to your tents,{H168} O Israel:{H3478} now see{H7200} to thine own house,{H1004} David.{H1732} So Israel{H3478} departed{H3212} unto their tents.{H168}
So{H7725}{(H8686)} when all Israel{H3478} saw{H7200}{(H8799)} that the king{H4428} hearkened{H8085}{(H8804)} not unto them, the people{H5971} answered{H1697} the king{H4428}, saying{H559}{(H8800)}, What portion{H2506} have we in David{H1732}? neither have we inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse{H3448}: to your tents{H168}, O Israel{H3478}: now see{H7200}{(H8798)} to thine own house{H1004}, David{H1732}. So Israel{H3478} departed{H3212}{(H8799)} unto their tents{H168}.
But whan all Israel sawe that the kynge wolde not heare them, the people gaue ye kynge an answere and sayde: What porcion haue we then in Dauid or inheritaunce in the sonne of Isai? Get the to thy tentes O Israel. Loke thou now to thy house thou Dauid. So Israel wente vnto their tentes.
So when all Israel sawe that the King regarded them not, the people answered the King thus, saying, What portion haue we in Dauid? we haue none inheritance in the sonne of Ishai. To your tents, O Israel: nowe see to thine owne house, Dauid. So Israel departed vnto their tents.
And so when all Israel sawe that the king regarded them not, the people aunswered the king with these wordes, saying: What portion haue we in Dauid? we haue no inheritaunce in the sonne of Isai: To your tentes O Israel, nowe see to thyne owne house Dauid. And so Israel departed vnto their tentes.
¶ So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither [have we] inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, Israel: now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
And all Israel see that the king hath not hearkened unto them, and the people send the king back word, saying, `What portion have we in David? yea, there is no inheritance in the son of Jesse; to thy tents, O Israel; now see thy house, O David!' and Israel goeth to its tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king would give no attention to them, the people in answer said to the king, What part have we in David? what is our heritage in the son of Jesse? to your tents, O Israel; now see to your people, David. So Israel went away to their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, "What portion have we in David? Neither do we have an inheritance in the son of Jesse. To your tents, Israel! Now see to your own house, David." So Israel departed to their tents.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, the people answered the king,“We have no portion in David, no share in the son of Jesse! Return to your homes, O Israel! Now, look after your own dynasty, O David!” So Israel returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: Hva del har vi med David? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Israel, gå til dine telt. Pass nå på ditt hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
17 Men Roboam regjerte over de israelittene som bodde i Judas byer.
41 kom alle Israels menn til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, tatt deg og ført kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?
42 Judas menn svarte Israels menn: Kongen er vår nærmeste slektning. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist ved kongens bord? Har han gitt oss noen del?
43 Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler av kongens rike, og så hadde vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
19 Israel ble dermed løsrevet fra Davids hus til denne dag.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme fulgte Davids hus.
15 Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
19 Slik ble Israel skilt fra Davids hus til denne dag.
23 og sa: 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas hus og Benjamin og det øvrige folket:
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
17 Men Israels barn som bodde i byene i Juda, ble styrt av Rehabeam.
8 Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9 Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10 Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
11 Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar: Tal til lederne i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For hele Israels råds diskusjoner er kommet til kongens hus.
16 Da sa Mika: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: De har ingen leder, la dem dra hjem i fred hver til sitt hus.
17 Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
1 Det skjedde at en mann av Belials ætt, ved navn Seba, sønn av Bikri, en Benjaminitter, blåste i trompeten og sa: «Vi har ingen del i David, heller ikke noen arv i Isais sønn; Israel, vend hjem, hver til sitt telt!»
2 Da forlot alle israelittene David og fulgte Seba, Bikris sønn, men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
26 Jeroboam tenkte: 'Nå kan riket vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil de vende sitt hjerte tilbake til sin herre, Rehabeam, Judas konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam.'
12 Da dere så at Nahas, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Vi vil ha en konge som styrer over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.
13 Nå ser dere, her er kongen dere har valgt, som dere har ønsket. Se, Herren har satt en konge over dere.
3 Snakk til Rehabeam, Salomos sønn, Juda konge, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, og si:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
13 Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.
12 Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
1 Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt ben og ditt kjøtt.
8 Hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen skal dra hjem til sitt telt, ingen skal vende tilbake til sitt hus.
21 Da Israel skilte seg fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra Herrens vei og fikk dem til å synde en stor synd.
22 Israels barn levde i alle synder som Jeroboam gjorde, og de vendte ikke bort fra dem,
1 Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt dere sa til meg, og jeg har innsatt en konge til å styre over dere.
3 For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kan en konge så gjøre for oss?
2 David sa til hele Israels forsamling: Hvis det virker godt for dere, og hvis det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre overalt i Israels land, og også til prestene og levittene i byene og deres omliggende områder, for at de kan samles hos oss.
7 Herren sa til Samuel: 'Lytt til folkets røst i alt de sier til deg. De har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg, så jeg ikke skal være konge over dem.'
5 Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.»
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
24 Hvem vil lytte til dere i dette spørsmålet? For like stor del skal den som gikk med i kampen ha, som den som ble igjen ved utstyret. De skal dele likt.»
3 Men folket svarte: Du skal ikke dra med oss ut. Hvis vi må flykte, bryr ingen seg om oss, og hvis halvparten av oss dør, bryr ingen seg om oss. Du er like viktig som ti tusen av oss; det er bedre at du bistår oss fra byen.
1 Da Rehabeam hadde befestet riket og blitt mektig, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte ham.
19 Men i dag har dere forkastet Gud, som har frelst dere fra alle problemer og vanskeligheter, og sagt: Sett en konge over oss. Så still dere framfor Herren etter stammer og klaner.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og snakket med Rehabeam:
10 Hvor er nå din konge, som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
17 Kongen dro ut, fulgt av folket, og de stoppet på et sted et stykke fra byen.
18 Den dagen vil dere rope over den kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke svare dere på den dagen.'
17 Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
8 Nå tror dere at dere kan motstå Herrens rike, som tilhører Davids etterkommere, fordi dere er en stor flokk og har med dere gullkalver som Jeroboam laget som guder for dere.
19 Kongen sa til Ittai, gattitten: 'Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed, og du har også dratt hit fra hjemlandet.'