2 Krønikebok 10:15
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
And the king hath not hearkened unto the people, for the revolution hath been from God, for the sake of Jehovah's establishing His word that He spake by the hand of Abijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; for this came about by the purpose of God, so that the Lord might give effect to his word which he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: Hva del har vi med David? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Israel, gå til dine telt. Pass nå på ditt hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
7Gå, si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har løftet deg opp blant folket og satt deg til fyrste over mitt folk Israel,
8og jeg har revet riket fra Davids hus og gitt det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som fulgte mine bud og vandret etter meg av hele sitt hjerte, for å gjøre kun det som var rett i mine øyne,
13Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.
20Amazja nektet å lytte, for dette kom fra Gud, planlagt for å gi dem i Joas' hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
31Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer,
21Da Israel skilte seg fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra Herrens vei og fikk dem til å synde en stor synd.
22Israels barn levde i alle synder som Jeroboam gjorde, og de vendte ikke bort fra dem,
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Snakk til Rehabeam, Salomos sønn, Juda konge, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, og si:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
26Jeroboam tenkte: 'Nå kan riket vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil de vende sitt hjerte tilbake til sin herre, Rehabeam, Judas konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam.'
29Da han ble konge, utryddet han hele Jeroboams hus, og lot ingen levende bli igjen til Jeroboam, som Herren hadde talt gjennom sin tjener Ahia, shilonitten.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde syndet, og som han hadde lokket Israel til å synde med, og for den provokasjon han hadde utført mot Herren, Israels Gud.
14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus på den samme dag. Og hva sier jeg? Ja, også nå skal det skje.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
13Kongen svarte dem hardt og avviste de eldres råd.
8Nå tror dere at dere kan motstå Herrens rike, som tilhører Davids etterkommere, fordi dere er en stor flokk og har med dere gullkalver som Jeroboam laget som guder for dere.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte dette — han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo — vendte han tilbake fra Egypt.
3De hadde sendt bud etter ham, så Jeroboam kom, og hele Israel talte til Roboam og sa:
2Jeroboam sa til sin kone: Kjære, vær så snill å gjøre deg klar og forklé deg, så ingen kan merke at du er Jeroboams kone, og dra til Silo. Der er Ahia, profeten; han sa til meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de brydde seg ikke om det.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme fulgte Davids hus.
15Dette vekket Herrens vrede mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?
16Mens profeten talte, svarte Amazja: Har noen satt deg til kongens rådgiver? Slutt, ellers slår vi deg ihjel. Profeten avsluttet med å si: Jeg skjønner at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke fulgt mitt råd.
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han syndet, og som førte Israel til å synde.
31Likevel tok ikke Jehu vare på å følge Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke om fra Jeroboams synder, som forledet Israel til synd.
2Men verken han, tjenerne hans eller folket i landet hørte på Herrens ord som ble talt gjennom profeten Jeremia.
15Judas menn ropte i kamp, og da de ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel falle for Abia og Judas ansikter.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
10og som hadde gitt ham et påbud om denne saken, at han ikke skulle følge andre guder. Men han holdt ikke det Herren hadde befalt.
11Derfor sa Herren til Salomo: Fordi dette har skjedd, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg befalte deg, vil jeg sikkert rive kongeriket fra deg og gi det til din tjener.
12Men jeg vil ikke gjøre det i dine dager, for din far Davids skyld; jeg vil rive det fra din sønns hånd.
8De eldste og hele folket sa til ham: «Ikke adlyd og ikke gi etter.»
18Den dagen vil dere rope over den kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke svare dere på den dagen.'
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land; åpne munnen din vidt, så vil jeg fylle den.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte dette i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomos ansikt og nå bodde, ble han kalt tilbake.
7Herren sa til Samuel: 'Lytt til folkets røst i alt de sier til deg. De har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg, så jeg ikke skal være konge over dem.'
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
15Men hvis dere ikke lytter til Herrens røst, men setter dere opp mot hans vilje, da vil Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
4Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun gjorde seg klar og dro til Silo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for hans øyne var svake på grunn av hans høye alder.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som han hadde fått Israel til å synde.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
10Da talte Herren gjennom sine tjenere, profetene, og sa: