2 Kongebok 14:27
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren sa ikke at han ville utslette navnet Israel fra under himmelen; men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Men Herren ville ikke utslette Israels navn fra under himmelen; han frelste dem i stedet ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
But the LORD had not said He would blot out the name of Israel from under heaven, so He saved them by the hand of Jeroboam son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette navnet Israel under himmelen, så Han frelste dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Men Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen. Han reddet dem ved hånd fra Jeroboam, Joashs sønn.
And the LORD did not say that He would blot out the name of Israel from under heaven, but He saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.
Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joasjs sønns, hånd.
Herren hadde ikke sagt at Israels navn skulle utslettes fra jorden; men han ga dem en frelser i Jeroboam, sønn av Joasj.
And the LORDE sayde not that he wolde destroye the name of Israel from vnder heaue. And he helped the by Ieroboam the sonne of Ioas.
Yet the Lord had not decreed to put out the name of Israel from vnder the heauen: therefore he preserued them by the hand of Ieroboam the sonne of Ioash.
And the Lorde saide not that he would put out the name of Israel from vnder heauen: but he helped them by the hande of Ieroboam the sonne of Ioas.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
and Jehovah hath not spoken to blot out the name of Israel from under the heavens, and saveth them by the hand of Jeroboam son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the Lord had not said that the name of Israel was to be taken away from the earth; but he gave them a saviour in Jeroboam, the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
The LORD had not decreed that he would blot out Israel’s memory from under heaven, so he delivered them through Jeroboam son of Joash.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Det som ellers er å si om Jeroboams gjerninger, hans makt, hvordan han kjempet og gjenerobret Damaskus og Hamat for Juda i Israel, er det ikke skrevet i Israels kongers krønike?
23I det femtende året av Amazja, sønn av Joas, kongen av Juda, ble Jeroboam, sønn av Joas, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i førtien år.
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra noen av de syndene Jeroboam, sønn av Nebat, ledet Israel til å begå.
25Han gjenerobret Israels områder, fra inngangen til Hamat til havet i Araba, i tråd med Herrens, Israels Guds ord, som ble talt gjennom sin tjener profeten Jonas, sønn av Amittai, fra Gat-Hefer.
26For Herren så Israels nød, som var meget bitter, både de som var igjen og de som var etterlatt, for det var ingen som hjalp Israel.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde; han vendte seg ikke fra dem.
3Derfor ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd hele tiden.
4Men Joakas ba ydmykt til Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels nød, siden kongen av Syria undertrykte dem.
5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg fri fra syriernes makt, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
6Likevel vendte de seg ikke fra syndene til Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men de fulgte dem; Asjera-stolpen ble også stående i Samaria.
13Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham, for han er den eneste av Jeroboam som skal komme i graven, fordi det er funnet noe godt hos ham for Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus på den samme dag. Og hva sier jeg? Ja, også nå skal det skje.
15Herren skal slå Israel, som et siv blir beveget i vannet, og han skal rykke opp Israel fra dette gode land som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de laget seg hellige lunder og provoserte Herren.
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han syndet, og som førte Israel til å synde.
23Men Herren var nådig mot dem og barmhjertig, og vendte seg mot dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt inntil nå.
7Gå, si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har løftet deg opp blant folket og satt deg til fyrste over mitt folk Israel,
19Men resten av Jeroboams handlinger, hvordan han kjempet og hvordan han regjerte, se, de er skrevet i Israels kongers krønike.
20Dermed forkastet Herren hele Israels slekt, plaget dem og overga dem til plyndrere, til han hadde kastet dem bort fra sitt åsyn.
21Da Israel skilte seg fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra Herrens vei og fikk dem til å synde en stor synd.
22Israels barn levde i alle synder som Jeroboam gjorde, og de vendte ikke bort fra dem,
23inntil Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, som han hadde talt gjennom alle sine tjenere, profetene; så ble Israel flyttet fra sitt land til Assyria, der de er til denne dag.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vendte seg ikke fra alle de syndene Jeroboam, Nebats sønn, fikk Israel til å synde med, men han fulgte dem.
12Men resten av Joas' gjerninger og alt han gjorde, og hans makt, hvordan han kjempet mot Amasja, kongen av Juda, er de ikke skrevet i Israels kongers krønike?
24Selv om den syriske hæren kom med få menn, ga Herren dem en stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud; og de utførte dommen over Joas.
15Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
15Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
15Det som ellers er å si om Joas, hva han gjorde og hans makt, og hvordan han kjempet mot Amazja, kongen av Juda, er beskrevet i Israels kongers krønike.
16Joas sovnet inn med sine fedre og ble gravlagt i Samaria hos Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
26Jeroboam tenkte: 'Nå kan riket vende tilbake til Davids hus.
17Israel skal bli frelst av Herren med en evig frelse; dere skal aldri skamme dere eller bli vanæret i all evighet.
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil føre dem tilbake og la dem bo trygt, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal være som om jeg aldri hadde kastet dem bort, for jeg er Herren deres Gud og vil svare dem.
7Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja, og han sa: «De har ydmyket seg. Derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men gi dem litt tid til å slippe unna, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem gjennom Sjisjak.»
7Men over Judas hus vil jeg ha medfølelse, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
18På den tiden ble Israels barn ydmyket, mens Judas barn ble styrket, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
5For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
15Judas menn ropte i kamp, og da de ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel falle for Abia og Judas ansikter.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hender.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
7Så sier Herren: Fryd dere for Jakob, gled dere høyt og rop blant folkene; gjør det kjent, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
29Da han ble konge, utryddet han hele Jeroboams hus, og lot ingen levende bli igjen til Jeroboam, som Herren hadde talt gjennom sin tjener Ahia, shilonitten.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde syndet, og som han hadde lokket Israel til å synde med, og for den provokasjon han hadde utført mot Herren, Israels Gud.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som han hadde fått Israel til å synde.
12Da han ydmyket seg, ble Herrens vrede vendt bort fra ham, og han ble ikke helt ødelagt; det var også noen gode ting i Juda.
8Men resten av Joakas' gjerninger og alt han gjorde, og hans makt, er de ikke skrevet i Israels kongers krønike?
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
11Herren sendte da Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han reddet dere fra fiendens hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
13Og det skal skje, som dere av Judas hus og Israels hus var en forbannelse blant nasjonene, så vil jeg redde dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
15Herren har tatt bort dine dommer, han har fjernet din fiende; Herren, Israels konge, er midt i deg, du skal ikke oppleve ulykke mer.