1 Kongebok 12:15
Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte ved Ahijah fra Shilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king refused to listen to the people, for this turn of events was from the LORD, to fulfill the word spoken by the LORD through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle det ord Herrens hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Therefore the king did not listen to the people, for the cause was from the LORD, that he might perform His word, which the LORD spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så ville ikke kongen lytte til folket, for dette var en sak fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
So the king{H4428} hearkened{H8085} not unto the people;{H5971} for it was{H5438} a thing brought about of Jehovah,{H3068} that he might establish{H6965} his word,{H1697} which Jehovah{H3068} spake{H1696} by{H3027} Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} to Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat.{H5028}
Wherefore the king{H4428} hearkened{H8085}{(H8804)} not unto the people{H5971}; for the cause{H5438} was from the LORD{H3068}, that he might perform{H6965}{(H8687)} his saying{H1697}, which the LORD{H3068} spake{H1696}{(H8765)} by{H3027} Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} unto Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat{H5028}.
Thus the kynge folowed not the peoples mynde, for he was turned so fro the LORDE, that he mighte stablish his worde which he spake by Ahias of Silo vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the King hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of the Lorde, that he might perfourme his saying, which the Lorde had spoken by Ahiiah the Shilonite vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinaunce of God, that he might perfourme his saying, whiche the Lord spake by Ahia the Silonite vnto Ieroboam the sonne of Nabat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
and the king hearkened not unto the people, for the revolution was from Jehovah, in order to establish His word that Jehovah spake by the hand of Ahijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; and this came about by the purpose of the Lord, so that what he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, son of Nebat, might be effected.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because the LORD was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: Hva del har vi med David? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Israel, gå til dine telt. Pass nå på ditt hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
7 Gå, si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har løftet deg opp blant folket og satt deg til fyrste over mitt folk Israel,
8 og jeg har revet riket fra Davids hus og gitt det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som fulgte mine bud og vandret etter meg av hele sitt hjerte, for å gjøre kun det som var rett i mine øyne,
13 Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.
14 Han fulgte det rådet de unge ga og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisk, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
2 Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3 Snakk til Rehabeam, Salomos sønn, Juda konge, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, og si:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
26 Jeroboam tenkte: 'Nå kan riket vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil de vende sitt hjerte tilbake til sin herre, Rehabeam, Judas konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam.'
14 Herren skal reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus på den samme dag. Og hva sier jeg? Ja, også nå skal det skje.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme fulgte Davids hus.
23 og sa: 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas hus og Benjamin og det øvrige folket:
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
21 Da Israel skilte seg fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra Herrens vei og fikk dem til å synde en stor synd.
22 Israels barn levde i alle synder som Jeroboam gjorde, og de vendte ikke bort fra dem,
29 Da han ble konge, utryddet han hele Jeroboams hus, og lot ingen levende bli igjen til Jeroboam, som Herren hadde talt gjennom sin tjener Ahia, shilonitten.
30 Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde syndet, og som han hadde lokket Israel til å synde med, og for den provokasjon han hadde utført mot Herren, Israels Gud.
2 Jeroboam sa til sin kone: Kjære, vær så snill å gjøre deg klar og forklé deg, så ingen kan merke at du er Jeroboams kone, og dra til Silo. Der er Ahia, profeten; han sa til meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte dette i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomos ansikt og nå bodde, ble han kalt tilbake.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og snakket med Rehabeam:
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
16 Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han syndet, og som førte Israel til å synde.
8 Nå tror dere at dere kan motstå Herrens rike, som tilhører Davids etterkommere, fordi dere er en stor flokk og har med dere gullkalver som Jeroboam laget som guder for dere.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som han hadde fått Israel til å synde.
15 Men hvis dere ikke lytter til Herrens røst, men setter dere opp mot hans vilje, da vil Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
2 Men verken han, tjenerne hans eller folket i landet hørte på Herrens ord som ble talt gjennom profeten Jeremia.
31 Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer,
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
12 Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det stod: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, eller Juda-kongen Asas veier,
15 Dette vekket Herrens vrede mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?
15 Judas menn ropte i kamp, og da de ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel falle for Abia og Judas ansikter.
11 Derfor sa Herren til Salomo: Fordi dette har skjedd, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg befalte deg, vil jeg sikkert rive kongeriket fra deg og gi det til din tjener.
4 Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun gjorde seg klar og dro til Silo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for hans øyne var svake på grunn av hans høye alder.
5 Men Herren hadde sagt til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg angående sin sønn, for han er syk. Dette og det skal du si til henne. Når hun kommer, vil hun late som hun er en fremmed.
27 Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
13 Nå ser dere, her er kongen dere har valgt, som dere har ønsket. Se, Herren har satt en konge over dere.
1 Da Rehabeam hadde befestet riket og blitt mektig, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte ham.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte dette — han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo — vendte han tilbake fra Egypt.
20 Amazja nektet å lytte, for dette kom fra Gud, planlagt for å gi dem i Joas' hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
14 Han gjorde det som var ondt, for han satte ikke sitt hjerte på å søke Herren.
31 Likevel tok ikke Jehu vare på å følge Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke om fra Jeroboams synder, som forledet Israel til synd.
14 For levittene forlot sine byer og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner avviste dem, så de ikke lenger kunne tjene som prester for Herren.
5 Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.»
7 Herren sa til Samuel: 'Lytt til folkets røst i alt de sier til deg. De har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg, så jeg ikke skal være konge over dem.'