2 Krønikebok 11:4
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Slik sier HERRN: Dere skal ikke gå opp eller kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette er min hensikt. Og de adlød HERRNs ord og returnerte fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Slik sier Herren: Dere skal verken gå opp eller kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende tilbake til sitt hjem, for dette er gjort av meg. Og de adlød Herrens ord og avsto fra å kjempe mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
‘This is what the LORD says: Do not go up or fight against your brothers. Return every man to his house, for this matter is from Me.’” So they obeyed the words of the LORD and turned back from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver og en til sitt hus, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og dro tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus says the LORD, You shall not go up nor fight against your brethren. Return every man to his house, for this thing is of me. And they obeyed the words of the LORD and returned from going against Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og vendte tilbake, istedenfor å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus sayeth the LORDE: Ye shal not go vp, ner fyght agaynst youre brethren: let euery man go home agayne, for this is my dede. They herkened vnto the wordes of ye LORDE, and wete not forth agaynst Ieroboa.
Thus sayth the Lorde, Ye shall not goe vp, nor fight against your brethren: returne euery man to his house: for this thing is done of me. They obeyed therfore the word of the Lord, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the Lord, Ye shall not go vp nor fight against your brethren: returne euery man to his house, for this thing is done of me. And they obeyed the wordes of the Lorde, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Thus says Yahweh, You shall not go up, nor fight against your brothers: return every man to his house; for this thing is of me. So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
Thus said Jehovah, Ye do not go up nor fight with your brethren, turn back each to his house, for from Me hath this thing been;' and they hear the words of Jehovah, and turn back from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
The Lord has said, You are not to go to war against your brothers: let every man go back to his house, for this thing is my purpose. So they gave ear to the words of the Lord and were turned back from fighting against Jeroboam.
'Thus says Yahweh, "You shall not go up, nor fight against your brothers! Return every man to his house; for this thing is of me."'" So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
‘The LORD says this:“Do not attack and make war with your brothers. Each of you go home, for I have caused this to happen.”’” They obeyed the LORD and called off the attack against Jeroboam.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23og sa: 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas hus og Benjamin og det øvrige folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
1Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han Juda-stammen og Benjamin, 180 000 utvalgte krigere, for å kjempe mot Israel og vinne kongeriket tilbake til Rehabeam.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Snakk til Rehabeam, Salomos sønn, Juda konge, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, og si:
15Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
26Jeroboam tenkte: 'Nå kan riket vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil de vende sitt hjerte tilbake til sin herre, Rehabeam, Judas konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam.'
15Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: Hva del har vi med David? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Israel, gå til dine telt. Pass nå på ditt hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
7Gå, si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har løftet deg opp blant folket og satt deg til fyrste over mitt folk Israel,
8og jeg har revet riket fra Davids hus og gitt det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som fulgte mine bud og vandret etter meg av hele sitt hjerte, for å gjøre kun det som var rett i mine øyne,
42Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme fulgte Davids hus.
21Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere, for å føre krig mot Israels hus og føre riket tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.
15Judas menn ropte i kamp, og da de ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel falle for Abia og Judas ansikter.
8Nå tror dere at dere kan motstå Herrens rike, som tilhører Davids etterkommere, fordi dere er en stor flokk og har med dere gullkalver som Jeroboam laget som guder for dere.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
4Abia sto frem på fjellet Semaraim, som ligger i Efraims fjelland, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte dette — han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo — vendte han tilbake fra Egypt.
3De hadde sendt bud etter ham, så Jeroboam kom, og hele Israel talte til Roboam og sa:
17Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
4Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profeter ropte til, og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger; men de hørte ikke og brydde seg ikke om meg, sier Herren.
16Da sa Mika: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: De har ingen leder, la dem dra hjem i fred hver til sitt hus.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte dette i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomos ansikt og nå bodde, ble han kalt tilbake.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og snakket med Rehabeam:
11Så lytt nå til meg, og send tilbake de fangene dere har tatt fra deres brødre, for en stor vrede fra Herren er over dere.'
14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus på den samme dag. Og hva sier jeg? Ja, også nå skal det skje.
14For levittene forlot sine byer og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner avviste dem, så de ikke lenger kunne tjene som prester for Herren.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.»
12Gjør deg klar, gå til ditt hus; når dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.
16Og nå, hør Herrens ord: Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel, og ikke preke mot Isaks hus.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
4Likevel vant kongens befaling over Joab; så Joab reiste ut og dro gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
6Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam alle hans livsdager.
21Da Israel skilte seg fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra Herrens vei og fikk dem til å synde en stor synd.
6Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har signaltrompeter som skal blåse mot dere. Israels barn, ikke kjemp mot Herren, deres fedres Gud, for da vil det ikke lykkes dere.
30Og det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam alle deres dager.
6Budbringere gikk med brev fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israel, vend dere tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så vil han vende seg mot de av dere som er igjen etter Assyrerkongenes hånd.
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager og kom tilbake til meg. Så gikk folket.
5De sa: Vend tilbake hver av dere fra deres onde vei og fra deres dårlige handlinger, så skal dere få bo i det landet som Herren ga til dere og deres fedre fra evig tid til evig tid.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
31Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer,
11Og nå, tal til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot dere og tenker å sette min plan ut i livet; vend om, hver fra sin onde vei, og forbedre deres gjerninger og handlinger.
28Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han la til: Hør dette, alle folk!