1 Samuelsbok 25:11

Modernisert Norsk Bibel 1866

Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 8:6 : 6 Men lederne i Sukkot svarte: Har du allerede Seba og Salmunna i dine hender, siden vi skal gi hæren din brød?
  • 1 Sam 24:13 : 13 Må Herren dømme mellom meg og deg, og Måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
  • 1 Sam 25:3 : 3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var klok og vakker, men han var hard og ond. Han var en kalebitt.
  • 1 Sam 25:14-15 : 14 En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt. 15 De mennene har vært veldig gode mot oss, vi har ikke blitt vanæret, og ingenting ble stjålet fra oss mens vi var med dem på markene.
  • Job 31:17 : 17 og har jeg spist min del alene, slik at den farløse ikke spiste av den,
  • Sal 73:7-8 : 7 Deres øyne skyter fram av fedme, hjertets tanker flommer over. 8 De håner og taler med ondskap om undertrykkelse, de taler høyt og stolt.
  • Fork 11:1-2 : 1 Kast ditt brød på vannet, for du vil finne det igjen etter lang tid. 2 Del med sju, ja også med åtte; for du vet ikke hvilken ulykke som kan ramme jorden.
  • Joh 9:29-30 : 29 Vi vet at Gud har talt til Moses, men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke.» 30 Mannen svarte: «Det er jo helt merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine.
  • 2 Kor 6:9 : 9 som ukjente, men likevel kjente; som de som dør, men se, vi lever; som de som er tuktet, men ikke drept;
  • Gal 6:10 : 10 Så la oss gjøre godt mot alle, når vi har anledning, men særlig mot dem som hører til troens fellesskap.
  • 1 Pet 4:9 : 9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
  • 5 Mos 8:17 : 17 så du ikke sier i ditt hjerte: Min egen styrke og kraften i min hånd har skaffet meg denne rikdommen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,

    5sendte han ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.

    6Og dere skal si: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred med alt du eier!

    7Jeg har hørt at du har folk som klipper sauene. Hyrdene dine har vært sammen med oss, og vi har ikke vanæret dem, og ingenting av deres eiendeler manglet i den tiden de var i Karmel.

    8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.

    9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.

    10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå for tiden er det mange tjenere som rømmer fra sine herrer.

  • 78%

    25Min herre, bry deg ikke om denne onde mann, Nabal, for akkurat som hans navn er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge menn du sendte.

    26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.

    27Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.

  • 77%

    12Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.

    13Da sa David til sine menn: Hver mann skal ta sitt sverd! Og de bandt på seg sverdene, også David. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.

    14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.

    15De mennene har vært veldig gode mot oss, vi har ikke blitt vanæret, og ingenting ble stjålet fra oss mens vi var med dem på markene.

  • 76%

    31da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.

    32David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!

    33Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!

    34For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.

    35David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.

    36Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.

    37Morgenen etter, da vinden hadde forlatt Nabal, fortalte hans kone ham hva som hadde skjedd, og hans hjerte sank i ham, og han ble som en stein.

    38Omtrent ti dager senere slo Herren ham, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.

  • 75%

    17Tenk over hva du vil gjøre, for nå er det bestemt en ulykke over vår herre og hele hans hus, men han er en ond mann, og ingen kan snakke med ham.

    18Da tok Abigail raskt to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem forberedte sauer, fem mål stekte korn, hundre kaker av rosiner og to hundre kaker av tørkede fikener og la dem på esler.

    19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.

    20Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.

    21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 2En mann bodde i Maon, men han drev virksomhet i Karmel. Han var svært velstående og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.

  • 23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.

  • 71%

    11Vil mennene i Keila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si det til din tjener.' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'

    12Da spurte David igjen: 'Vil mennene i Keila overgi meg og mennene mine til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'

  • 13Mener du at jeg spiser kjøttet fra okser, eller drikker bukkers blod?

  • 71%

    2David svarte Akimelek, presten: Kongen ga meg et oppdrag og sa til meg: Ikke la noen få vite om saken jeg har sendt deg ut på, og som jeg har befalt deg; jeg har også henvist de unge mennene til et bestemt sted.

    3Nå, hva har du for hånden? Gi meg fem brød, eller hva du måtte ha.

  • 15Har jeg begynt å spørre Gud for ham i dag? Vær det langt fra meg! La ikke kongen beskylde sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken smått eller stort."

  • 19Jeg har både halm og fôr til eslene våre, og brød og vin til meg, tjenestekvinnen din og gutten som er med dine tjenere; vi mangler ingenting.'

  • 24Bare det de unge mennene har spist, samt andelen til de mennene som dro med meg; Aner, Esjkol og Mamre, de kan ta sin del.

  • 4En reisende kom til den rike mannen, og han ville ikke ta av sitt eget småfe eller storfe for å lage mat til den reisende som kom til ham. Han tok i stedet den fattige mannens lam og tilberedte det for sin gjest.

  • 23Ornan sa til David: Ta den, og gjør som det er godt i dine øyne, herre konge. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet. Jeg gir det alt.

  • 13Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter for meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.

  • 15David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»

  • 35Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Må Gud straffe meg både nå og siden, om jeg smaker brød eller noe før solen går ned!

  • 18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?

  • 31Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du trenger ikke gi meg noe, men hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsatt passe flokken din.

  • 15Derfor, send nå hvete og bygg, olje og vin som min herre har lovet, til sine tjenere.

  • 7Du gav ikke vann til den trette, og nektet de sultne brød.

  • 21Han tok ham inn i sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.

  • 18David svarte Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, ja, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svoger?'