1 Samuelsbok 25:31
da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.»
da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.
«så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.
da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'
my lord will not have on his conscience the staggering burden of needless bloodshed or of having avenged himself. And when the Lord has brought my lord success, remember your servant.
så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
That this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood causeless, or that my lord hath avenged himself: but when the LORD shall have dealt well with my lord, then remember thine handmaid.
skal dette ikke bli noen sorg for deg eller dårlig samvittighet for min herre. Du skal ikke ha utgytt uskyldig blod eller tatt hevn for egen hånd. Når Herren har gjort vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
that this will be no grief to you, nor a cause of remorse of heart to my lord, either that you have shed blood without cause or that my lord has avenged himself. But when the LORD has dealt well with my lord, then remember your maidservant.
That this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood causeless, or that my lord hath avenged himself: but when the LORD shall have dealt well with my lord, then remember thine handmaid.
at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
da skal dette ikke være til sorg eller anfektelse i hjertet for min herre, verken det at du har utøst uskyldig blod, eller at min herre har hevnet seg selv. Når Herren har gjort vel mot min herre, så husk din tjenestekvinne.
Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
then shal it be no stomblinge blocke ner occasiion of fallynge vnto my lordes hert, that thou hast not shed bloude without a cause, and auenged thy selfe, then shal ye LORDE do good vnto my lorde, and thou shalt thynke vpon thy handmayden.
Then shall it be no griefe vnto thee, nor offence of minde vnto my lord, that he hath not shed blood causelesse, nor that my lorde hath not preserued him selfe: and when the Lorde shall haue dealt well with my lorde, remember thine handmaide.
Then shall it be no griefe vnto thee, nor offence of mynde vnto my lorde, that thou hast not shed blood causelesse, and that my lord hath not auenged him selfe: But when the Lorde shall haue dealt well with my lord, then thinke on thyne handmayde.
That this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood causeless, or that my lord hath avenged himself: but when the LORD shall have dealt well with my lord, then remember thine handmaid.
that this shall be no grief to you, nor offense of heart to my lord, either that you have shed blood without cause, or that my lord has avenged himself. When Yahweh shall have dealt well with my lord, then remember your handmaid.
that this is not to thee for a stumbling-block, and for an offence of heart to my lord -- either to shed blood for nought, or my lord's restraining himself; and Jehovah hath done good to my lord, and thou hast remembered thy handmaid.'
that this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood without cause, or that my lord hath avenged himself. And when Jehovah shall have dealt well with my lord, then remember thy handmaid.
that this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood without cause, or that my lord hath avenged himself. And when Jehovah shall have dealt well with my lord, then remember thy handmaid.
Then you will have no cause for grief, and my lord's heart will not be troubled because you have taken life without cause and have yourself given punishment for your wrongs: and when the Lord has been good to you, then give a thought to your servant.
that this shall be no grief to you, nor offense of heart to my lord, either that you have shed blood without cause, or that my lord has avenged himself. When Yahweh has dealt well with my lord, then remember your handmaid."
Your conscience will not be overwhelmed with guilt for having poured out innocent blood and for having taken matters into your own hands. When the LORD has granted my lord success, please remember your servant.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!
33Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!
34For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.
35David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
36Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
24Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.
25Min herre, bry deg ikke om denne onde mann, Nabal, for akkurat som hans navn er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge menn du sendte.
26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
27Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
28Tilgi, jeg ber deg, din tjenerens overtredelse, for Herren vil visselig gi min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper. Ingen ondskap må finnes hos deg så lenge du lever.
29Om noen står opp for å forfølge deg og søke ditt liv, vil likevel min herres sjel være bundet i de levendes knippe hos Herren din Gud. Men fiendenes sjel skal han slynge bort som fra en slynge.
30Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden, og sa: Se, din tjenerinne er her som en tjenestekvinne for å vaske Herrens tjeneres føtter.
17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. For du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
28Når David senere hørte om det, sa han: Jeg og mitt kongedømme er uskyldige for Herren i all evighet for Abners, Ners sønns, blod.
21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
19Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’
8Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?
5Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
32Herren skal få hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn rettferdigere og bedre enn han selv uten min fars viten, nemlig Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.
5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
15Har jeg begynt å spørre Gud for ham i dag? Vær det langt fra meg! La ikke kongen beskylde sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken smått eller stort."
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
10Kongen sa: «Den som taler mot deg, skal bli brakt til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
11Hun ba: «O konge, la din Gud huske på at blodhevnerne ikke skal fortsette å ødelegge, slik at de ikke skal utslette min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke ett hår av din sønn skal falle til jorden.»
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Snakk.»
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det som du synes er best.
28For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
41Du vil være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg henne, vil du være fri fra eden min.'
4Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
5sendte han ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
6Og dere skal si: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred med alt du eier!
13Hun sa: Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
15Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du jakter på? En død hund, en loppe?