1 Samuel 25:19
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.
Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
Hun sa til tjenesteguttene sine: «Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere.» Men til sin mann Nabal sa hun ingenting.
Hun sa til tjenerne sine: Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noe.
Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal noe om dette.'
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men sin mann Nabal fortalte hun ingenting.
Og hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke mannen sin Nabal.
Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere,» men hun fortalte det ikke til sin mann Nabal.
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
Hun sa til tjenerne sine: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ikke noe til sin mann Nabal.
She said to her servants, "Go ahead of me; I will follow you." But she did not tell her husband Nabal.
Hun sa til sine tjenere: 'Gå i forveien, jeg kommer etter dere.' Men hun sa ingenting til sin mann Nabal.
And she said unto her servants, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere.» Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
And she said to her servants, Go on before me; behold, I come after you. But she did not tell her husband Nabal.
And she said unto her servants, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ingenting til sin mann Nabal.
Så sa hun til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere! Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til ektemannen Nabal.
And she said{H559} unto her young men,{H5288} Go on{H5674} before{H6440} me; behold, I come{H935} after{H310} you. But she told{H5046} not her husband{H376} Nabal.{H5037}
And she said{H559}{(H8799)} unto her servants{H5288}, Go on{H5674}{(H8798)} before{H6440} me; behold, I come{H935}{(H8802)} after{H310} you. But she told{H5046}{(H8689)} not her husband{H376} Nabal{H5037}.
and sayde to hir yonge men: Go ye youre waye before me, beholde, I wyl come after. And she tolde Nabal hir housbade nothinge therof.
Then she said vnto her seruants, Go ye before me: beholde, I will come after you: yet she tolde not her husband Nabal.
And sayde vnto her young men: Go before me, beholde I come after you. But she tolde her husband Nabal nothing thereof.
And she said unto her servants, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
She said to her young men, Go on before me; behold, I come after you. But she didn't tell her husband, Nabal.
And she saith to her young men, `Pass over before me; lo, after you I am coming;' and to her husband Nabal she hath not declared `it';
And she said unto her young men, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
And she said unto her young men, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
And she said to her young men, Go on in front of me and I will come after you. But she said nothing to her husband Nabal.
She said to her young men, "Go on before me. Behold, I come after you." But she didn't tell her husband, Nabal.
and said to her servants,“Go on ahead of me. I will come after you.” But she did not tell her husband Nabal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.
31 da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!
33 Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!
34 For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.
35 David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
36 Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
37 Morgenen etter, da vinden hadde forlatt Nabal, fortalte hans kone ham hva som hadde skjedd, og hans hjerte sank i ham, og han ble som en stein.
38 Omtrent ti dager senere slo Herren ham, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.
41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden, og sa: Se, din tjenerinne er her som en tjenestekvinne for å vaske Herrens tjeneres føtter.
42 Abigail gjorde seg raskt klar, steg opp på eselet, og med sine fem tjenestepiker fulgte hun Davids sendebud og ble hans hustru.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
10 Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå for tiden er det mange tjenere som rømmer fra sine herrer.
11 Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.
13 Da sa David til sine menn: Hver mann skal ta sitt sverd! Og de bandt på seg sverdene, også David. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.
14 En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.
2 En mann bodde i Maon, men han drev virksomhet i Karmel. Han var svært velstående og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var klok og vakker, men han var hard og ond. Han var en kalebitt.
4 Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
5 sendte han ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
6 Og dere skal si: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred med alt du eier!
23 Da Abigail så David, steg hun fort av eselet og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
24 Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.
25 Min herre, bry deg ikke om denne onde mann, Nabal, for akkurat som hans navn er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge menn du sendte.
26 Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
27 Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
18 Da tok Abigail raskt to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem forberedte sauer, fem mål stekte korn, hundre kaker av rosiner og to hundre kaker av tørkede fikener og la dem på esler.
22 Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.
23 Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
24 Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: Led an og gå fort fremover. Stans meg ikke, med mindre jeg ber deg om det.
25 Så dro hun avgårde og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, sunemittkvinnnen kommer.
16 Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Vend tilbake; og han snudde.
39 Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
2 Da dro David opp dit, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
5 Davids to koner var blant de tilfangetatte: Ahinoam fra Jisreel og Abigail, enkekvinnen etter Nabal fra Karmel.
3 Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.
18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.
28 Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
61 Rebekka og hennes tjenestepiker stå opp og satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av gårde.
20 Så skyndte hun seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann. Hun hentet til alle kamelene hans.
25 Hun serverte det til Saul og tjenerne hans, og de spiste. Så sto de opp og dro av sted den samme natten.
51 Se, Rebekka er her; ta henne og dra, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
14 Mens du fortsatt snakker med kongen, vil jeg komme inn og bekrefte ordene dine.
3 Gå så til kongen og snakk til ham på denne måten.» Joab la ordene i hennes munn.
3 David bodde hos Akis i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie, David og hans to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
22 Davids tjenere og Joab kom fra en ekspedisjon og hadde med seg mye bytte, men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.