1 Samuelsbok 25:20
Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.
Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.
Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og var på vei nedover skjulestedet av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
Da Abigail red på eselet og kom ned i dekningen av berget, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.
Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.
Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og var på vei nedover fjellet, møtte hun David og hans menn, som kom imot henne. Hun møtte dem.
As she was riding her donkey down into a ravine, David and his men were descending toward her, and she met them.
Mens hun red på eselet og gikk nedover fjellets skjul, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
And it was so, as she rode on the ass, that she came down by the covert of the hill, and, behold, David and his men came down against her; and she met them.
Mens hun red på eselet og kom ned under fjellskjulingen, kom David og hans menn imot henne, og hun møtte dem.
And as she rode on the donkey and came down under cover of the hill, behold, David and his men were coming down toward her, and she met them.
And it was so, as she rode on the ass, that she came down by the covert of the hill, and, behold, David and his men came down against her; and she met them.
Så skjedde det mens hun red på eselet og kom ned under fjelldekket, at se, David og hans menn kom ned imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red ned den skjulte delen av fjellområdet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og kom ned under dekket av fjellet, se, da kom David og hans menn imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red nedover fjellet på eselet sitt, kom David og mennene hans imot henne, og plutselig møtte de hverandre.
And as she rode vpo the asse, and wente downe in the shadowe of ye hill, beholde, Dauid & his me met hir downe, so that she came vpon them.
And as shee rode on her asse, shee came downe by a secret place of the mountaine, and beholde, Dauid and his men came downe against her, and she met them.
And as she rode on her asse, she came priuylie downe the syde of the hill, and behold Dauid and his men came downe against her, and she met them.
And it was [so, as] she rode on the ass, that she came down by the covert of the hill, and, behold, David and his men came down against her; and she met them.
It was so, as she rode on her donkey, and came down by the covert of the mountain, that behold, David and his men came down toward her; and she met them.
and it hath come to pass, she is riding on the ass and is coming down in the secret part of the hill-country, and lo, David and his men are coming down to meet her, and she meeteth them.
And it was so, as she rode on her ass, and came down by the covert of the mountain, that, behold, David and his men came down toward her; and she met them.
And it was so, as she rode on her ass, and came down by the covert of the mountain, that, behold, David and his men came down toward her; and she met them.
Now while she was going down under cover of the mountain on her ass, David and his men came down against her, and suddenly she came face to face with them.
It was so, as she rode on her donkey, and came down by the covert of the mountain, that behold, David and his men came down toward her; and she met them.
Riding on her donkey, she went down under cover of the mountain. David and his men were coming down to meet her, and she encountered them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da tok Abigail raskt to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem forberedte sauer, fem mål stekte korn, hundre kaker av rosiner og to hundre kaker av tørkede fikener og la dem på esler.
19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.
23Da Abigail så David, steg hun fort av eselet og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
24Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.
25Min herre, bry deg ikke om denne onde mann, Nabal, for akkurat som hans navn er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge menn du sendte.
26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
27Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden, og sa: Se, din tjenerinne er her som en tjenestekvinne for å vaske Herrens tjeneres føtter.
42Abigail gjorde seg raskt klar, steg opp på eselet, og med sine fem tjenestepiker fulgte hun Davids sendebud og ble hans hustru.
2En mann bodde i Maon, men han drev virksomhet i Karmel. Han var svært velstående og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var klok og vakker, men han var hard og ond. Han var en kalebitt.
4Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
5sendte han ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.
13Da sa David til sine menn: Hver mann skal ta sitt sverd! Og de bandt på seg sverdene, også David. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.
21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
24Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: Led an og gå fort fremover. Stans meg ikke, med mindre jeg ber deg om det.
25Så dro hun avgårde og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, sunemittkvinnnen kommer.
3Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.
7Jeg har hørt at du har folk som klipper sauene. Hyrdene dine har vært sammen med oss, og vi har ikke vanæret dem, og ingenting av deres eiendeler manglet i den tiden de var i Karmel.
8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
34For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.
35David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
36Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
21Da David kom til de to hundre mannene som hadde vært for slitne til å følge ham og var blitt igjen ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.
18Da hun kom til Otniel, oppfordret hun ham til å be faren om en åker. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte: Hva ønsker du?
14Da hun kom, fikk hun ham til å be om en åker fra faren hennes, og hun steg av eselet. Caleb spurte henne: Hva ønsker du?
31da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
32David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!
22Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.
25Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot muren og klemt Bileams fot mot muren. Han slo det enda mer.
1Da David hadde kommet litt forbi toppen, se, da møtte Ziba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par esler som var sadlet, og på dem var det to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre stykker sommerfrukt og en flaske vin.
17Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
9David slo landet og lot ikke noen mann eller kvinne bli i live. Han tok småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akis.
40Da sto Simei opp, salet eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å finne sine tjenere, og hentet dem tilbake.
10Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
20Så skyndte hun seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann. Hun hentet til alle kamelene hans.
3Saul tok da tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans ved steinete steder hvor det finnes fjellgeiter.
33Eselet så meg og svingte unna foran meg tre ganger. Hvis det ikke hadde snudd, ville jeg ha drept deg nå, men latt det leve.
28Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
25Saul og mennene hans lette, og David fikk beskjed. Han dro derfor ned til bergklippen i Maons ørken. Da Saul hørte om det, fulgte han etter David der.
23Eselet så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og svingte av veien og inn på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.
16Hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så de som forfølger dere ikke møter dere. Skjul dere der i tre dager, til de som forfølger dere, har vendt tilbake. Deretter kan dere dra videre.
27Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Bileams vrede flammet opp, og han slo eselet med en kjepp.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David. Hun sa: Hvor ærerik var Israels konge i dag, som blottet seg i dag for sine tjenerinners øyne, som en av de lettsindige blottet seg!