Dommernes bok 19:28

Modernisert Norsk Bibel 1866

Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:5 : 5 Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.
  • 1 Kong 18:29 : 29 Da det ble ettermiddag, holdt de på til tiden for matofferet. Men det kom ingen stemme, ingen svarte, og ingen brydde seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    21Han tok ham inn i sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.

    22Mens de nå var vel fornøyde, ble huset omringet av noen av byens onde menn, som banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: 'Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha ham til kjenne.'

    23Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'

    24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru; jeg skal føre dem ut til dere. Dere kan krenke dem og gjøre med dem det som synes riktig for dere, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen.'

    25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen med seg sin medhustru og førte henne ut til dem. De krenket henne og behandlet henne ille hele natten til morgenen, og da morgenen gryte, lot de henne gå.

    26Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.

    27Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet han dørene til huset og gikk ut for å dra videre på sin vei, og se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets inngang med hendene på dørterskelen.

  • 83%

    7Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte, så han vendte tilbake og ble der natten over.

    8På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra, men kvinnens far sa: 'Vær så snill, styrk hjertet ditt.' De ble der til dagen heller og spiste sammen.

    9Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'

    10Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.

    11Da de nærmet seg Jebus, og dagen nærmet seg slutten, sa gutten til sin herre: 'Kom, la oss dra inn i denne jebusittbyen og overnatte der.'

    12Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke dra inn i en by tilhørende utlendinger som ikke er av Israels barn, men vi går videre til Gibea.'

    13Han sa til tjenestegutten: 'Kom, la oss komme nær til et av de stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'

    14De gikk videre, og solen gikk ned mens de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.

    15De dro inn dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok dem inn i huset sitt for natten.

  • 80%

    1Det skjedde i de samme dagene, da det ikke var noen konge i Israel, at det bodde en levitt på siden av Efraims fjell, som hadde tatt seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

    2Men medhustruen hans hadde vært utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.

    3Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.

  • 79%

    29Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv deler og sendte dem rundt om i hele Israel.

    30Og alle som så det, sa: 'Noe slikt har verken skjedd eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk nøye over dette, gi råd og tal.'

  • 24Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: Led an og gå fort fremover. Stans meg ikke, med mindre jeg ber deg om det.

  • 73%

    4Den levittiske mannen, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Min medhustru og jeg kom til Gibea i Benjamin for å overnatte der.

    5Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.

    6Da tok jeg medhustruen min og delte henne opp, og sendte henne gjennom hele Israels land, for de hadde begått en skammelig handling i Israel.

  • 38Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.

  • 21Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs høvdinger.

  • 3Så sto Abraham tidlig opp neste morgen, salte eselet sitt, tok med seg to av tjenerne sine og Isak, sin sønn. Han spaltet veden til brennofferet, gjorde seg klar og dro til stedet Gud hadde sagt til ham.

  • 27For det var på marken han fant henne, og den forlovede jenta ropte, men det var ingen som kunne redde henne.

  • 14Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."

  • 61Rebekka og hennes tjenestepiker stå opp og satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av gårde.

  • 19Så sto hun opp, gikk bort og tok av seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.

  • 5På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'

  • 22Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.

  • 18Da hun kom til Otniel, oppfordret hun ham til å be faren om en åker. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte: Hva ønsker du?

  • 18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.

  • 20Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»

  • 14Da hun kom, fikk hun ham til å be om en åker fra faren hennes, og hun steg av eselet. Caleb spurte henne: Hva ønsker du?

  • 69%

    17Den gamle mannen løftet blikket og så den reisende mannen på byens torg og spurte: 'Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?'

    18Han svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til Efraims fjell, hvor jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, og ingen har tatt meg inn i huset sitt.

  • 28Da han hadde sagt dette, fortsatte han opp mot Jerusalem.

  • 20Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.

  • 5Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.

  • 14Men han ville ikke høre på henne og var sterkere enn hun; han krenket henne og lå med henne.

  • 16Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Vend tilbake; og han snudde.