Dommernes bok 19:5
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'
På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men den unge kvinnens far sa til sin svigersønn: Styrk deg med litt brød, så kan dere reise siden.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men jentas far sa til svigersønnen: Ta deg litt brød for å styrke deg, så kan dere siden dra.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa til sin svigersønn: 'Spis litt brød for å styrke deg, så dere kan dra videre med energi.'
På den fjerde dagen, da de stod opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra. Men pikenes far sa til sin svigersønn: «Styrk ditt hjerte med en bit brød, og dra så videre.»
Og det skjedde på den fjerde dagen, da de tidlig om morgenen sto opp, at han sto opp for å dra; men damens far sa til svigersønnen sin: "Spis litt brød for å styrke deg, så kan dere dra videre."
På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han ville dra av sted, men jentas far sa til sin svigersønn: "Styrk ditt hjerte med en bit brød før du drar."
Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»
Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra, men svigerfaren sa til sin svigersønn: «Styrk deg med litt mat først, og deretter kan dere dra.»
On the fourth day, they got up early in the morning to leave, but the woman’s father said to his son-in-law, “Refresh yourself with a piece of bread, and then you can go.”
Den fjerde dagen stod de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Men pikens far sa til sin svigersønn: ‘Ta deg litt mat først, så kan dere dra senere.’
And it came to pass on the fourth day, when they arose early in the morning, that he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son in law, Comfort thine heart with a morsel of bread, and afterward go your way.
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, var han klar til å dra. Men pikens far sa til svigersønnen: 'Styrk ditt hjerte med litt brød, og gå så av sted.'
On the fourth day, when they woke up in the morning, he got up to depart, and the young woman's father said to his son-in-law, "Refresh yourself with a morsel of bread, and afterward go your way."
And it came to pass on the fourth day, when they arose early in the morning, that he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son in law, Comfort thine heart with a morsel of bread, and afterward go your way.
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra videre, sa jomfruens far til svigersønnen: «Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og så kan dere dra videre.»
Den fjerde dagen, sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Ungkvinnens far sa til svigersønnen: "Styrk ditt hjerte med litt mat først, og så kan dere dra."
På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra avgårde, men jentas far sa til svigersønnen: Styrk deg med et stykke brød, og så kan dere dra.
Den fjerde dagen sto de opp tidlig om morgenen for å dra av sted, men jentas far sa til svigersønnen: Ta litt mat for å styrke deg, og dra deretter på veien din.
But on ye fourth daye he gat him vp early, & wolde go his waye. Then sayde ye damsels father vnto his sonne in lawe: Refresh thine hert first wt a morsell of bred, and then shal ye go.
And when the fourth day came, they arose earely in the morning, and he prepared to depart: then the yong womans father said vnto his sonne in lawe, Comfort thine heart with a morsel of bread, and then go your way.
The fourth day whan they arose early in the mornyng, the man stoode vp, to depart. And the damosels father sayde vnto his sonne in lawe: Comfort thyne heart with a morsell of bread, and then go your way.
And it came to pass on the fourth day, when they arose early in the morning, that he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son in law, Comfort thine heart with a morsel of bread, and afterward go your way.
It happened on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the young lady's father said to his son-in-law, Strengthen your heart with a morsel of bread, and afterward you shall go your way.
And it cometh to pass, on the fourth day, that they rise early in the morning, and he riseth to go, and the father of the young woman saith unto his son-in-law, `Support thy heart with a morsel of bread, and afterward ye go on.'
And it came to pass on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son-in-law, Strengthen thy heart with a morsel of bread, and afterward ye shall go your way.
And it came to pass on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son-in-law, Strengthen thy heart with a morsel of bread, and afterward ye shall go your way.
Now on the fourth day they got up early in the morning and he made ready to go away; but the girl's father said to his son-in-law, Take a little food to keep up your strength, and then go on your way.
It happened on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the young lady's father said to his son-in-law, "Strengthen your heart with a morsel of bread, and afterward you shall go your way."
On the fourth day they woke up early and the Levite got ready to leave. But the girl’s father said to his son-in-law,“Have a bite to eat for some energy, then you can go.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa kvinnens far til mannen: 'Vær så snill, bli her natten over også, og la hjertet ditt være glad.'
7Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte, så han vendte tilbake og ble der natten over.
8På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra, men kvinnens far sa: 'Vær så snill, styrk hjertet ditt.' De ble der til dagen heller og spiste sammen.
9Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
10Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
2Men medhustruen hans hadde vært utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.
3Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.
4Hans svigerfar, kvinnens far, holdt på ham, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk og ble der natten over.
4La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile under treet.
5Jeg skal hente litt brød så dere kan styrke dere før dere går videre, for det var derfor dere kom til tjeneren deres; og de sa: Gjør som du har sagt.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Ta raskt tre mål mel, kna det og bak kaker.
54Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: «La meg dra hjem til min herre.»
55Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, eller til og med ti; så kan du dra.
13Bli her i natt. Hvis han vil løse deg i morgen, godt, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Bli her til morgenen."
14Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
17Hun sa: "Disse seks mål med bygg ga han meg, for han sa: Du må ikke komme tomhendt tilbake til svigermoren din."
18Noomi svarte: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i dag."
2Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.
3Men Lot insisterte, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han lagde et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
38Men du skal dra til min fars hus og min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
19Jeg har både halm og fôr til eslene våre, og brød og vin til meg, tjenestekvinnen din og gutten som er med dine tjenere; vi mangler ingenting.'
20Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg! La alle dine bekymringer være på meg, bare ikke overnatt på torget.'
21Han tok ham inn i sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
23Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
20Han sa til døtrene sine: Hvor er han nå? Hvorfor lot dere ham gå? Be ham inn for å spise med oss.
28Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
30Så laget han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
21Mannen undret seg stille på henne, for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,
15Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.
26Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
40Han sa til meg: 'Herren, foran hvem jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gjøre reisen din vellykket. Du skal ta en kone til sønnen min fra min slekt og fra min fars hus.
18Hun svarte: «Drikk, min herre!» og hun skyndte seg å ta krukken ned i hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også hente vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
25Og hun sa til ham: «Vi har både halm og mye fôr, og også plass til å overnatte.»
38Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og da han hadde snakket lenge med dem til daggry, dro han av sted.
29Men de insisterte sterkt og sa: Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli med dem.
7Da Boas hadde spist og drukket, og var i godt humør, gikk han for å legge seg ytterst ved kornbunken. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
23Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
8Han sto opp, spiste og drakk. Og styrket av maten, gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.