2 Mosebok 2:20
Han sa til døtrene sine: Hvor er han nå? Hvorfor lot dere ham gå? Be ham inn for å spise med oss.
Han sa til døtrene sine: Hvor er han nå? Hvorfor lot dere ham gå? Be ham inn for å spise med oss.
Han sa til døtrene sine: «Hvor er han? Hvorfor lot dere mannen bli igjen? Kall ham, så han kan spise brød.»
Han sa til døtrene sine: «Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der ute? Kall ham inn, så han kan få mat.»
Han sa til døtrene sine: «Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der? Kall ham hit, så han kan få spise.»
Han sa til døtrene sine: 'Hvor er mannen? Hvorfor har dere latt ham bli der? Gå og hent ham, så han kan få noe å spise.'
Han sa til sine døtre: Hvor er han? Hvorfor har dere latt mannen bli igjen der? Kall ham hit, så han kan spise brød.
Og han sa til døtrene sine: "Og hvor er han? Hvorfor har dere latt mannen gå? Kall ham hit til middag."
Han sa til sine døtre: «Og hvor er han? Hvorfor forlot dere mannen? Be ham med for å spise.»
Da sa han til døtrene sine: Hvor er han? Hvorfor har dere forlatt mannen? Be ham inn så han kan få noe å spise.
Han sa til døtrene: «Hvor er han? Hvorfor har dere latt ham stå der? Kall på ham, så han kan spise brød.»
Da sa han til døtrene sine: Hvor er han? Hvorfor har dere forlatt mannen? Be ham inn så han kan få noe å spise.
Da sa han til døtrene sine: "Og hvor er han? Hvorfor lot dere mannen være der? Be ham inn, så han kan spise med oss."
Reuel said to his daughters, 'And where is he? Why did you leave the man? Invite him to have something to eat.'
Han sa til sine døtre: 'Hvor er han? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der? Hent ham, så han kan få mat.'
And he said unto his daughters, And where is he? why is it that ye have left the man? call him, that he may eat bread.
Han sa til sine døtre: Hvor er han? Hvorfor har dere forlatt mannen der? Be ham inn så han kan spise med oss.
And he said to his daughters, And where is he? Why have you left the man? Call him, that he may eat bread.
And he said unto his daughters, And where is he? why is it that ye have left the man? call him, that he may eat bread.
Han sa til sine døtre: "Hvor er han? Hvorfor har dere forlatt mannen? Kall på ham, så han kan spise brød."
Han sa til døtrene sine: «Hvor er han? Hvorfor lot dere mannen være igjen? Inviter ham så han kan spise med oss.»
Han sa til sine døtre: Hvor er han? Hvorfor har dere latt mannen være igjen? Kall ham hit, så han kan spise med oss.
Han sa til døtrene sine: Hvor er han? Hvorfor har dere latt mannen gå? Be ham inn for å få mat.
And he said unto his daughters, And where is he? Why is it that ye have left the man? Call him, that he may eat bread.
And he sayde vnto his doughters: where is he? why haue ye lefte the man? Goo call him that he maye eate bread.
He sayde vnto his doughters. Where is he? Wherfore let ye the man go, that ye called him not to eate with vs?
Then he saide vnto his daughters, And where is he? why haue ye so left the man? call him that he may eate bread.
He saide vnto his daughters: & where is he? why haue ye so left the man? Call hym, that he may eate bread.
And he said unto his daughters, And where [is] he? why [is] it [that] ye have left the man? call him, that he may eat bread.
He said to his daughters, "Where is he? Why is it that you have left the man? Call him, that he may eat bread."
and he saith unto his daughters, `And where `is' he? why `is' this? -- ye left the man! call for him, and he doth eat bread.'
And he said unto his daughters, And where is he? Why is it that ye have left the man? Call him, that he may eat bread.
And he said unto his daughters, And where is he? Why is it that ye have left the man? Call him, that he may eat bread.
And he said to his daughters, Where is he? why have you let the man go? make him come in and give him a meal.
He said to his daughters, "Where is he? Why is it that you have left the man? Call him, that he may eat bread."
He said to his daughters,“So where is he? Why in the world did you leave the man? Call him, so that he may eat a meal with us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Moses bestemte seg for å bli hos mannen, og han ga Moses sin datter Sippora.
22Hun fødte en sønn, og Moses kalte ham Gersom, for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
15Da Farao hørte om det, prøvde han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Faraos ansikt og slo seg ned i landet Midian, hvor han satte seg ved en brønn.
16Presten i Midian hadde sju døtre, og de kom for å hente vann og fylle trauene for å vanne farens buskap.
17Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Da reiste Moses seg og hjalp dem og ga buskapen deres vann.
18Da de kom hjem til Reuel, deres far, sa han: Hvorfor er dere tilbake så tidlig i dag?
19De svarte: En egyptisk mann reddet oss fra gjeterne og hjalp oss med å hente vann for buskapen.
4Hans svigerfar, kvinnens far, holdt på ham, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk og ble der natten over.
5På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa kvinnens far til mannen: 'Vær så snill, bli her natten over også, og la hjertet ditt være glad.'
7Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte, så han vendte tilbake og ble der natten over.
8På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra, men kvinnens far sa: 'Vær så snill, styrk hjertet ditt.' De ble der til dagen heller og spiste sammen.
1Jetro, presten i Midian og Moses' svigerfar, hørte om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.
2Da tok Jetro, Moses' svigerfar, med seg Sippora, Moses' kone, etter at han (Moses) hadde sendt henne tilbake,
5Jetro, Moses' svigerfar, kom med sønnene og kona til Moses i ørkenen, der han hadde slått leir ved Guds berg.
6Og han sa til Moses: "Jeg, Jetro, din svigerfar, kommer til deg med din kone og hennes to sønner."
7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham; de hilste på hverandre og gikk inn i teltet.
8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om alle vanskelighetene de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.
23Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
12Jetro, Moses' svigerfar, tok brennoffer og slaktoffer til Gud; Aron og alle Israels eldste kom for å spise brød med Jetro, Moses' svigerfar, for Guds ansikt.
18Moses vendte tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa: La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever. Jetro sa til Moses: Gå i fred.
57De sa: «La oss kalle den unge kvinnen og spørre hva hun sier.»
6Jakob spurte igjen: Går det bra med ham? De sa: Ja, og se, der kommer datteren hans, Rakel, med sauene.
9De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
18De la ut fra Midian og kom til Paran, tok med seg menn fra Paran og kom til Egypt til farao, kongen i Egypt; og han gav ham et hus, bestemte mat til ham og gav ham land.
5Jeg skal hente litt brød så dere kan styrke dere før dere går videre, for det var derfor dere kom til tjeneren deres; og de sa: Gjør som du har sagt.
54Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: «La meg dra hjem til min herre.»
26Da lot han Moses være. Men hun sa: En blodbrudgom på grunn av omskjærelsen.
1Moses gjette sauene til Jetro, svigerfaren sin, som var prest i Midian. Han førte flokken lenger enn ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
24På veien til Egypt, på et herberge, kom Herren imot Moses og ville drepe ham.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hvorfor har du gjort dette mot meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din kone?
8Faraos datter svarte: Ja, gjør det. Og piken gikk og kalte på barnets mor.
15Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinner leve?
15Moses svarte sin svigerfar: "Folket kommer til meg for å søke Guds veiledning.