2 Kongebok 4:24
Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: Led an og gå fort fremover. Stans meg ikke, med mindre jeg ber deg om det.
Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: Led an og gå fort fremover. Stans meg ikke, med mindre jeg ber deg om det.
Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.
Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."
Hun salet eselet og sa til tjeneren: «Før den av sted og ri! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra.»
Så salte hun eselet og sa til tjeneren: 'Skynd deg av sted! Hold ikke igjen før jeg sier det til deg.'
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: "Kjør fremover; ikke stopp med mindre jeg ber deg om det."
Så la hun saddelen på et esel, og sa til sin tjener: Dra av sted og reis raskt; senk ikke farten for min skyld, med mindre jeg ber deg.
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: 'Ri raskt av gårde, stans ikke for noe unntatt hvis jeg sier det.'
Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.
Hun sleide da en esel og sa til sin tjener: «Hopp på og skynd deg, men vent ikke med å ri med meg før jeg sier ifra.»
Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.
Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: «Skynd deg, ri framover. Stans ikke før jeg sier det.»
Then she saddled the donkey and said to her servant, "Lead on; don’t slow down for me unless I tell you."
Da salte hun eselet og sa til sin tjener: 'Skritt på og gå frem. Stans ikke for min skyld, utenom med mindre jeg sier fra.'
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not thy riding for me, except I bid thee.
Hun salte eselet og sa til sin tjener: Før på, skynd deg, stans ikke før jeg sier det.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, Drive, and go forward; do not slacken your pace for me, unless I tell you.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not thy riding for me, except I bid thee.
Da salet hun eselet og sa til tjeneren: Leie nå og dra framover; ikke sakke farten med meg med mindre jeg ber deg.
Hun salet eselet og sa til gutten: 'Led og ri, og stans ikke før jeg sier fra!'
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: Lei mer om det krevdes. Ikke stopp før jeg sier fra.
Med det salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Før fremover, stans ikke uten at jeg ber om det.»
Then she saddled{H2280} an ass,{H860} and said{H559} to her servant,{H5288} Drive,{H5090} and go forward;{H3212} slacken{H6113} me not the riding,{H7392} except I bid{H559} thee.
Then she saddled{H2280}{(H8799)} an ass{H860}, and said{H559}{(H8799)} to her servant{H5288}, Drive{H5090}{(H8798)}, and go forward{H3212}{(H8798)}; slack{H6113}{(H8799)} not thy riding{H7392}{(H8800)} for me, except I bid{H559}{(H8804)} thee.
And she sadled the asse, & sayde to the yongman: dryue forth, and kepe me not bak with rydinge, and do as I byd the.
Then she sadled an asse, and sayde to her seruant, Driue, and goe forward: staye not for me to get vp, except I bid thee.
Then she sadled an asse, and saide to her seruaunt: Dryue and go forwarde, staye not for me to get vp, except I hyd thee.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not [thy] riding for me, except I bid thee.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, Drive, and go forward; don't slacken me the riding, except I bid you.
And she saddleth the ass, and saith unto her young man, `Lead, and go, do not restrain riding for me, except I have said `so' to thee.'
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slacken me not the riding, except I bid thee.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slacken me not the riding, except I bid thee.
Then she made the ass ready and said to her servant, Keep driving on; do not make a stop without orders from me.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, "Drive, and go forward! Don't slow down for me, unless I ask you to."
She saddled the donkey and told her servant,“Lead on. Do not stop unless I say so.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Hun gikk opp og la ham i gudsmannens seng og lukket døren etter seg og gikk ut.
22 Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.
23 Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
25 Så dro hun avgårde og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, sunemittkvinnnen kommer.
26 Løp mot henne og spør: Har du det bra? Har mannen din det bra? Har gutten det bra? Hun svarte: Ja, vi har det bra.
27 Men da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi gikk for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: La henne være, for hun er dypt i sorg, og Herren har holdt det skjult for meg og ikke latt meg få vite det.
28 Kvinnen sa: Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke at du ikke måtte bedra meg?
29 Elisa sa til Gehasi: Bind opp kjortelen, ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse, og om noen hilser deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.
30 Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.
28 Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
19 Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.
20 Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.
12 Han sa til Gehasi, sin tjener: Be den sunemittiske kvinnen komme. Da han kalte på henne, sto hun foran ham.
13 Han hadde sagt til sin tjener: Si til henne: Du har hatt så stor omsorg for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren om? Hun svarte: Jeg bor trygt blant mitt eget folk.
14 Da spurte Elisa: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
15 Elisa sa: Be henne komme. Da Gehasi kalte på henne, sto hun i døren.
16 Elisa sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i dine armer. Hun svarte: Nei, min herre, du gudsmann, ikke narr din tjenestekvinne.
17 Da løp tjeneren bort til henne og sa: «Vær så snill, la meg få litt vann å drikke fra krukken din.»
18 Hun svarte: «Drikk, min herre!» og hun skyndte seg å ta krukken ned i hånden og ga ham å drikke.
19 Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også hente vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20 Så skyndte hun seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann. Hun hentet til alle kamelene hans.
61 Rebekka og hennes tjenestepiker stå opp og satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av gårde.
3 Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.
36 Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
37 Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
21 Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs høvdinger.
22 Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien for å hindre ham. Bileam red på eselet sitt, og to tjenere var med ham.
39 Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
10 Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.
14 Da hun kom, fikk hun ham til å be om en åker fra faren hennes, og hun steg av eselet. Caleb spurte henne: Hva ønsker du?
56 Men han sa til dem: «Hold meg ikke igjen, for Herren har gjort reisen min vellykket. La meg dra, så jeg kan komme til min herre.»
18 Da hun kom til Otniel, oppfordret hun ham til å be faren om en åker. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte: Hva ønsker du?
42 Abigail gjorde seg raskt klar, steg opp på eselet, og med sine fem tjenestepiker fulgte hun Davids sendebud og ble hans hustru.
8 En dag drog Elisa til byen Sunem, og der var det en velstående kvinne, som overtalte ham til å spise et måltid. Hver gang han dro forbi, tok han veien om der for å spise.
9 Kvinnen sa til sin mann: Jeg vet at han som stadig kommer til oss, er en hellig gudsmann.
23 Da Abigail så David, steg hun fort av eselet og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
33 Eselet så meg og svingte unna foran meg tre ganger. Hvis det ikke hadde snudd, ville jeg ha drept deg nå, men latt det leve.
25 Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot muren og klemt Bileams fot mot muren. Han slo det enda mer.
8 Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, vil du være fri fra denne eden. Men du skal ikke føre min sønn tilbake dit.»
44 og hun sier til meg: 'Drikk, og jeg vil også hente vann til kamelene dine,' la henne være kvinnene som Herren har utpekt for min herres sønn.'
3 Så sto Abraham tidlig opp neste morgen, salte eselet sitt, tok med seg to av tjenerne sine og Isak, sin sønn. Han spaltet veden til brennofferet, gjorde seg klar og dro til stedet Gud hadde sagt til ham.
19 Jeg har både halm og fôr til eslene våre, og brød og vin til meg, tjenestekvinnen din og gutten som er med dine tjenere; vi mangler ingenting.'
5 Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?»
5 Da de kom til Sufs land, sa Saul til gutten som var med ham: Kom, la oss dra tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eselhoppene.
26 Han svarte: Min herre konge, min tjener bedro meg. For din tjener sa: Jeg vil sale eselet for meg for å ri til kongen, for din tjener er lam.