Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg; hvordan han drepte de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Joab drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og påført seg selv blodskyld.»
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
Moreover, you know what Joab son of Zeruiah did to me—how he killed the two commanders of Israel's armies, Abner son of Ner and Amasa son of Jether. He shed their blood as if in war during a time of peace, staining his belt and sandals with the blood.
Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hvordan han drepte to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, og lot blodet fra krigen renne i fredstid. Han lot krigsblod søke inn i beltet om sine hofter og i sandalene på sine føtter.
«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid. Han farvet sitt belte om livet og sine sandaler på føttene med dette krigsblodet.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did to me, and what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Videre vet du hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid, og lot krigsblod være på beltet rundt sine hofter og på sandaler som var på hans føtter.
Moreover, you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, and what he did to the two captains of the hosts of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his belt that was about his loins, and in his shoes on his feet.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did to me, and what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to av hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, da han drepte dem og lot krigsblod brukes som om det var fred, og satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og hvordan han utøste krigsblod i fredstid og satte krigsblod på sitt belte omkring sine hofter og i sine sko på føttene.
Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
Moreover thou knowest{H3045} also what Joab{H3097} the son{H1121} of Zeruiah{H6870} did{H6213} unto me, even what he did{H6213} to the two{H8147} captains{H8269} of the hosts{H6635} of Israel,{H3478} unto Abner{H74} the son{H1121} of Ner,{H5369} and unto Amasa{H6021} the son{H1121} of Jether,{H3500} whom he slew,{H2026} and shed{H7760} the blood{H1818} of war{H4421} in peace,{H7965} and put{H5414} the blood{H1818} of war{H4421} upon his girdle{H2290} that was about his loins,{H4975} and in his shoes{H5275} that were on his feet.{H7272}
Moreover thou knowest{H3045}{(H8804)} also what Joab{H3097} the son{H1121} of Zeruiah{H6870} did{H6213}{(H8804)} to me, and what he did{H6213}{(H8804)} to the two{H8147} captains{H8269} of the hosts{H6635} of Israel{H3478}, unto Abner{H74} the son{H1121} of Ner{H5369}, and unto Amasa{H6021} the son{H1121} of Jether{H3500}, whom he slew{H2026}{(H8799)}, and shed{H7760}{(H8799)} the blood{H1818} of war{H4421} in peace{H7965}, and put{H5414}{(H8799)} the blood{H1818} of war{H4421} upon his girdle{H2290} that was about his loins{H4975}, and in his shoes{H5275} that were on his feet{H7272}.
Thou knowest well also what Ioab the sonne of Zeru Ia hath done vnto me, what he dyd vnto the two chefe captaynes of Israel, Abner the sonne of Ner, and Amasa the sonne of Iether, whom he slewe and shed the bloude of warre wha it was peace, & put the bloude of warre vpon his girdel yt was aboute his loynes, and in his shues that were vpon his fete:
Thou knowest also what Ioab the sonne of Zeruiah did to me, and what he did to the two captaines of the hostes of Israel, vnto Abner the sonne of Ner, and vnto Amasa the sonne of Iether: whome he slewe, and shed blood of battell in peace, and put the blood of warre vpon his girdle that was about his loynes, and in his shooes that were on his feete.
Moreouer, thou wottest howe Ioab the sonne of Zaruia serued me, and what he did to the two captaynes of the hoastes of Israel, vnto Abner the sonne of Ner, and vnto Amasa the sonne of Iether, whom he slue, and shed blood in time of peace (euen as it had ben in warre) & put the blood of warre vpon his girdle that was about his loynes, and in his shoes that were on his feete.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did to me, [and] what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that [was] about his loins, and in his shoes that [were] on his feet.
Moreover you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his sash that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
`And also, thou hast known that which he did to me -- Joab son of Zeruiah -- that which he did to two heads of the hosts of Israel, to Abner son of Ner, and to Amasa son of Jether -- that he slayeth them, and maketh the blood of war in peace, and putteth the blood of war in his girdle, that `is' on his loins, and in his sandals that `are' on his feet;
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did unto me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did unto me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Now you have knowledge of what Joab, the son of Zeruiah, did to me, and to the two captains of the army of Israel, Abner, the son of Ner, and Amasa, the son of Jether, whom he put to death, taking payment for the blood of war in time of peace, and making the band of my clothing and the shoes on my feet red with the blood of one put to death without cause.
"Moreover you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, even what he did to the two captains of the armies of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his sash that was about his waist, and in his shoes that were on his feet.
“You know what Joab son of Zeruiah did to me– how he murdered two commanders of the Israelite armies, Abner son of Ner and Amasa son of Jether. During peacetime he struck them down like he would in battle; when he shed their blood as if in battle, he stained the belt on his waist and the sandals on his feet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
32 Herren skal få hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn rettferdigere og bedre enn han selv uten min fars viten, nemlig Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
33 Måtte deres blod komme tilbake på Joabs og hans ætters hoder for alltid, men for David og hans ætt og hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
34 Benaja, Jojadas sønn, gikk opp og slo ham i hjel og begravde ham i hans eget hus i ørkenen.
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
4 Slik vil Herren stadfeste sitt ord som han talte til meg, da han sa: Hvis dine barn følger sine veier og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og sjel, skal du aldri mangle en etterfølger på Israels trone.
11 Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
13 Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.
8 Og se, du har Simei, Geras sønn fra Bahurim i Benjamin, som forbannet meg med en forferdelig forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned til Jordan for å møte meg, sverget jeg ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
9 Men nå skal du ikke la ham være uten skyld, for du er en vis mann og du vet hva du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare ned i graven med blod.
8 Da de kom til den store steinen ved Gibeon, kom Amasa mot dem. Joab hadde spent sine klær som vanlig, med et sverd i sliren som hang rundt hoftene. Da han steg fram, falt det ut.
9 Joab sa til Amasa: «Er alt bra med deg, min bror?» Og han tok tak i Amasa ved skjegget med den høyre hånden for å kysse ham.
10 Men Amasa merket ikke sverdet i Joabs hånd. Joab stakk ham med det i magen, så innvollene rant ut på jorden. Han trengte ikke stikke ham igjen, for han døde straks. Joab og hans bror Abisai fortsatte å forfølge Seba, Bikris sønn.
11 En av Joabs menn sto der og sa: «Hvem som er for Joab, og hvem som er for David, følg Joab!»
12 Amasa lå dekket av blod midt på veien, og da mannen så at folk stanset opp, dro han Amasa bort fra veien og kastet et klede over ham, fordi alle som kom dit ble stående.
24 Joab kom til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han fritt kunne dra?
25 Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg og for å kjenne til dine bevegelser og alt du gjør.
26 Da Joab gikk ut fra David, sendte han bud etter Abner, og de hentet ham tilbake fra cisternen Sira uten at David visste det.
27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om for å snakke i hemmelighet og stakk ham der i magen slik at han døde, for sin bror Asaels blod.
28 Når David senere hørte om det, sa han: Jeg og mitt kongedømme er uskyldige for Herren i all evighet for Abners, Ners sønns, blod.
29 La det komme over Joabs hode og hele hans fars hus. Må det alltid være noen i hans slekt som lider av utflod, spedalskhet, eller som støtter seg på krykke, faller for sverdet eller har mangel på brød.
30 Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept Asael, deres bror, ved Gibeon i krigen.
31 David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.
11 Joab sa til mannen som rapporterte det: Hvorfor slo du ham ikke i hjel der og da? Da ville jeg gitt deg ti sekel sølv og et belte.
9 Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for jeg er i stor nød, men livet er ennå i meg.
10 Jeg gikk da bort til ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter sitt fall. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre.
8 Herren har betalt deg for alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du ble konge, og Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er i din ulykke, fordi du er en blodtørstig mann.
5 Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
6 Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. I dag har du gjort det klart at du ikke bryr deg om førerne og tjenerne, for jeg ser at hvis Absalom levde og vi alle var døde i dag, ville det vært bedre for deg.
9 Må Gud straffe Abner både nå og senere, om jeg ikke gjør for David som Herren har lovet:
16 David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
11 Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i Hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til kone for deg. Ham drepte du med ammonittenes sverd.
37 Den dagen du går ut og krysser Kidron-bekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod kommer over ditt eget hode.
44 Kongen sa videre til Simei: Du vet godt all den ondskapen ditt hjerte bærer på, som du gjorde mot min far David. Nå har Herren latt dine onde gjerninger komme tilbake på ditt eget hode.
13 Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.
22 David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
31 da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
22 Abner sa igjen til Asael: Slutt å forfølge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se broren din Joab i øynene?
5 Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
18 Joab sendte en melding til David med hele rapporten om krigen.
3 Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus for Herrens navn på grunn av krigene som omringet ham, inntil Herren ga dem under hans føtter.
38 Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at i dag har en leder og en stor mann falt i Israel?
16 Dette er ikke en god ting du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døds, fordi dere ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode?
17 Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
15 Og han sa: Du vet at riket tilhørte meg, og hele Israel rettet sine øyne mot meg, for jeg skulle være konge. Men riket gikk meg forbi og ble min brors, for det var fra Herren.
4 På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
20 Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
19 Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
20 Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»