1 Samuelsbok 26:16
Dette er ikke en god ting du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døds, fordi dere ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode?
Dette er ikke en god ting du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døds, fordi dere ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode?
Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
«Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hodet hans?»
Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?
Det er ikke bra det du har gjort. Så sant Herren lever, dere har skyld til døden fordi dere ikke har voktet herren deres, Herrens salvede. Se nå etter: hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodet hans?»
Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døden fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er og vannkrukken som var ved hans hode.»
Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
Du har ikke gjort godt. Så sant Herren lever, er dere verdige til å dø fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter, hvor er kongens spyd og vannflaska som var ved hans hode?"
Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
«Det du har gjort, er ikke rett,» fortsatte David. «Så sant Herren lever, er dere fortjent til straff, for dere har forrådt deres mester, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken fra hans pute er!»
Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
What you have done is not good. As surely as the LORD lives, you deserve to die because you did not guard your lord, the LORD's anointed. Now, look around! Where are the king's spear and the jar of water that were near his head?"
Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode."
This thing is not good that thou hast done. As the LORD liveth, ye are worthy to die, because ye have not kept your master, the LORD'S anointed. And now see where the king's spear is, and the cruse of water that was at his bolster.
Det du har gjort, er ikke bra. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode.»
This thing you have done is not good. As the LORD lives, you are deserving of death because you have not kept your master, the LORD's anointed. And now see where the king's spear is, and the jar of water that was at his head."
This thing is not good that thou hast done. As the LORD liveth, ye are worthy to die, because ye have not kept your master, the LORD'S anointed. And now see where the king's spear is, and the cruse of water that was at his bolster.
Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
Det du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, siden dere ikke har passet på Herren, kongens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodeputen hans."
Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode er.
Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?
It is not well that thou hast done. As truly as the LORDE lyueth ye are the children of death, because ye haue not kepte youre lorde the LORDES anoynted. Beholde now, where is ye kynges speare, and the cuppe of water that was at his heade.
This is not well done of thee: as the Lord liueth, ye are worthy to dye, because ye haue not kept your master the Lordes Anointed: and now see where the Kings speare is, and the pot of water that was at his head.
It is not well done of thee: As the Lorde lyueth, ye are worthy to dye, because ye haue not kept the Lordes annoynted: And nowe see where the kinges speare is, and the cruse of water that was at his head.
This thing [is] not good that thou hast done. [As] the LORD liveth, ye [are] worthy to die, because ye have not kept your master, the LORD'S anointed. And now see where the king's spear [is], and the cruse of water that [was] at his bolster.
This thing isn't good that you have done. As Yahweh lives, you are worthy to die, because you have not kept watch over your lord, Yahweh's anointed. Now see where the king's spear is, and the jar of water that was at his head.
Not good is this thing which thou hast done; Jehovah liveth, but ye `are' sons of death, in that ye have not watched over your lord, over the anointed of Jehovah; and now, see where the king's spear `is', and the cruse of water which `is' at his bolster.'
This thing is not good that thou hast done. As Jehovah liveth, ye are worthy to die, because ye have not kept watch over your lord, Jehovah's anointed. And now see where the king's spear is, and the cruse of water that was at his head.
This thing is not good that thou hast done. As Jehovah liveth, ye are worthy to die, because ye have not kept watch over your lord, Jehovah's anointed. And now see where the king's spear is, and the cruse of water that was at his head.
What you have done is not good. By the living Lord, death is the right fate for you, because you have not kept watch over your lord, the man on whom the Lord has put the holy oil. Now see, where is the king's spear, and the vessel of water which was by his head?
This thing isn't good that you have done. As Yahweh lives, you are worthy to die, because you have not kept watch over your lord, Yahweh's anointed. Now see where the king's spear is, and the jar of water that was at his head."
This failure on your part isn’t good! As surely as the LORD lives, you people who have not protected your lord, the LORD’s chosen one, are as good as dead! Now look where the king’s spear and the jug of water that was by his head are!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov i vognborgen med sitt spyd stukket i jorden ved hodegjerdet sitt, mens Abner og folket lå rundt ham.
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg da stikke ham til jorden med spydet én gang; jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
9Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?
10David fortsatte: Så sant Herren lever, vil enten Herren slå ham, eller hans tid kommer og han dør, eller han drar ut i krigen og omkommer.
11Måtte Herren aldri tillate at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, så går vi.
12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så det, og ingen visste det eller våknet, for de sov alle dypt, siden Herren hadde sendt dem en dyp søvn.
13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med god avstand mellom seg og dem.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Vil du ikke svare, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Så hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? Det har vært noen som kom for å drepe kongen, din herre.
14David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Kom fram, slå ham ihjel! Og han drepte ham.
16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
23Må Herren belønne hver mann for hans rettferdighet og troskap. I dag har Herren gitt deg i min hånd, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.
24Og som ditt liv var høyt aktet for meg i dag, så la mitt liv være høyt aktet for Herrens øyne, og la han fri meg fra all nød.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
16Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
6Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
6Da fulgte Saul Jonathans råd, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
31Så lenge Isais sønn lever, vil ikke du eller ditt kongerike bli sikret. Send nå folk og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø.
21Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: Skal ikke Simei dø for dette? For han forbannet Herrens salvede.
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
26Kongen sa til Abjatar, presten: Dra til din mark i Anatot, for du er dødsens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herrens ark for min far David og delte all lidelse med ham.
8Herren har betalt deg for alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du ble konge, og Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er i din ulykke, fordi du er en blodtørstig mann.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund forbannne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.
8De kom med Isbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet til Isboset, Sauls sønn, din fiende som ønsket å ta livet ditt. I dag har Herren gitt min herre kongen hevn over Saul og hans etterkommere.'
17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. For du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at i dag har en leder og en stor mann falt i Israel?
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
20La ikke mitt blod falle på jorden, borte fra Herrens ansikt. For Israels konge er dratt ut for å søke en loppe, som når man jager en rapphøne i fjellene.
10Jeg gikk da bort til ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter sitt fall. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre.
11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
8Siden dere alle har forbundet dere mot meg, er det ingen som har varslet meg om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere har ondt av meg eller bekjentgjort for meg at min egen sønn har fristet min tjener til å sette meg i bakhold, som han gjør i dag."
7Vær sterke og modige, selv om deres herre Saul er død. Judas hus har også salvet meg til konge over seg.
43Hvorfor har du ikke holdt Herrens ed og det budet jeg ga deg?
9Men nå skal du ikke la ham være uten skyld, for du er en vis mann og du vet hva du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare ned i graven med blod.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte og har utpekt ham til hersker over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.
32Herren skal få hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn rettferdigere og bedre enn han selv uten min fars viten, nemlig Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
4På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
21Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.