1 Samuelsbok 25:14

Modernisert Norsk Bibel 1866

En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 13:10 : 10 Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Da gikk Saul ut for å møte ham og velsigne ham.
  • Mark 15:29 : 29 De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet mens de sa: "Du som bryter ned templet og bygger det opp igjen på tre dager,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2En mann bodde i Maon, men han drev virksomhet i Karmel. Han var svært velstående og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.

    3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var klok og vakker, men han var hard og ond. Han var en kalebitt.

    4Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,

    5sendte han ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.

    6Og dere skal si: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred med alt du eier!

    7Jeg har hørt at du har folk som klipper sauene. Hyrdene dine har vært sammen med oss, og vi har ikke vanæret dem, og ingenting av deres eiendeler manglet i den tiden de var i Karmel.

    8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.

    9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.

    10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå for tiden er det mange tjenere som rømmer fra sine herrer.

    11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?

    12Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.

    13Da sa David til sine menn: Hver mann skal ta sitt sverd! Og de bandt på seg sverdene, også David. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.

  • 81%

    31da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.

    32David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!

    33Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!

    34For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.

    35David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.

    36Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.

    37Morgenen etter, da vinden hadde forlatt Nabal, fortalte hans kone ham hva som hadde skjedd, og hans hjerte sank i ham, og han ble som en stein.

    38Omtrent ti dager senere slo Herren ham, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.

    41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden, og sa: Se, din tjenerinne er her som en tjenestekvinne for å vaske Herrens tjeneres føtter.

    42Abigail gjorde seg raskt klar, steg opp på eselet, og med sine fem tjenestepiker fulgte hun Davids sendebud og ble hans hustru.

  • 81%

    23Da Abigail så David, steg hun fort av eselet og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.

    24Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.

    25Min herre, bry deg ikke om denne onde mann, Nabal, for akkurat som hans navn er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge menn du sendte.

    26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.

    27Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.

  • 79%

    17Tenk over hva du vil gjøre, for nå er det bestemt en ulykke over vår herre og hele hans hus, men han er en ond mann, og ingen kan snakke med ham.

    18Da tok Abigail raskt to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem forberedte sauer, fem mål stekte korn, hundre kaker av rosiner og to hundre kaker av tørkede fikener og la dem på esler.

    19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.

    20Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.

    21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 15De mennene har vært veldig gode mot oss, vi har ikke blitt vanæret, og ingenting ble stjålet fra oss mens vi var med dem på markene.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 5Davids to koner var blant de tilfangetatte: Ahinoam fra Jisreel og Abigail, enkekvinnen etter Nabal fra Karmel.

  • 21Da David kom til de to hundre mannene som hadde vært for slitne til å følge ham og var blitt igjen ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.

  • 71%

    14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Vil du ikke svare, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?

    15David sa til Abner: Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Så hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? Det har vært noen som kom for å drepe kongen, din herre.

  • 1David kom til Nobe, til presten Akimelek. Akimelek ble skremt da han møtte David og spurte: Hvorfor er du alene, uten noen med deg?

  • 3David bodde hos Akis i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie, David og hans to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.

  • 28Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."

  • 9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 31Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»

  • 7Han sa til mennene sine: «Måtte Herren holde meg fra å gjøre denne gjerningen mot min herre, Herrens salvede, å skulle løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»

  • 22Utsendingen dro, kom til David og fortalte ham alt Joab hadde sagt.

  • 27Men noen onde mennesker sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og ga ham ingen gaver, men Saul lot som han ikke hørte det.

  • 2Da dro David opp dit, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.

  • 22Davids tjenere og Joab kom fra en ekspedisjon og hadde med seg mye bytte, men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.