Dommernes bok 11:14

Modernisert Norsk Bibel 1866

Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 120:7 : 7 Jeg ønsker fred, men når jeg taler, er de klare for krig.
  • Rom 12:18 : 18 Så langt det avhenger av dere, hold fred med alle mennesker, om det er mulig.
  • Hebr 12:14 : 14 Søk fred med alle og den hellighet som ingen skal se Herren uten.
  • 1 Pet 3:11 : 11 Han skal vende seg fra det onde og gjøre det gode, han skal søke fred og jage etter den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.

    7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?

    10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.

    12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?

    13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.

  • 15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 84%

    27Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.

    28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.

    29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.

    30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,

    31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.

    32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med en stor seier; så ble ammonittene ydmyket foran Israels folk.

  • 79%

    1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.

    2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?

    4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.

  • 74%

    17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Folkene, lederne i Gilead, sa til hverandre: Hvem er mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle i Gilead.

  • 9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.

  • 1Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat.

  • 1Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'

  • 21Israel sendte bud til Sihon, amoritternes konge, med melding:

  • 10og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som hersket i Hesbon, til Ammonittenes grense.

  • 24Men Israel slo ham med sverdets egg og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, opp til ammonittenes grenser som var befestet.

  • 11Men Amazja hørte ikke etter, så Joas, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesh, som tilhører Juda.

  • 36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.

  • 19Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge i Hesbon, og ba: La oss få dra gjennom landet ditt til vårt hjem.

  • 26Så sendte jeg bud fra ørkenen av Kedemot til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsommelig ord, og sa:

  • 9Ammonittene kom ut og stilte seg opp ved byens port, mens kongene som var kommet, lå i åpen mark.

  • 17Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades.

  • 1Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres?

  • 6Men etterpå vil jeg vende Ammons barns skjebne, sier Herren.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns fornærmelser, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store over deres landegrenser.

  • 8Da sendte Amazja bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de foran Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 1Etter dette skjedde det at Nahas, kongen av ammonittene, døde, og sønnen hans ble konge etter ham.

  • 68%

    1Herrens ord kom til meg og sa:

    2Du menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem.

  • 6Da ammonittene så at de var blitt en stank for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og menn fra Tob, tolv tusen menn.

  • 13Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke holde tilbake min dom, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt land.