Dommernes bok 11:15

Modernisert Norsk Bibel 1866

Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:9 : 9 Da sa Herren til meg: Angrip ikke moabittene og ikke ta opp strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.
  • 5 Mos 2:19 : 19 Og når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke angripe dem, heller ikke ta opp strid med dem (i krig), for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom, for jeg har gitt det til Lots etterkommere.
  • 2 Krøn 20:10 : 10 Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.
  • Apg 24:12-13 : 12 De fant meg verken i tempelet mens jeg talte til noen eller skapte opprør blant folket, heller ikke i synagogene eller i byen. 13 Og de kan ikke bevise noe av det de nå anklager meg for.
  • 4 Mos 21:13-15 : 13 Derfra dro de og slo leir på denne siden av Arnon, som ligger i ørkenen som strekker seg fra amoritternes grense. Arnon river var grensen mellom Moab og amorittene. 14 Derfor står det i Herrens stridsbok: 'Imot Vaheb i Sufa og Arnons bekker,' 15 'og dalslettene, som strekker seg til byen Ar og går inn i Moabs grense.'
  • 4 Mos 21:27-30 : 27 Derfor sier de som taler ordspråk: 'Kom til Heshbon; la Sihons by bygges og befestes.' 28 En ild har gått ut av Heshbon, en flamme fra Sihons by; den har fortært Ar i Moab, herrene av Arnons høyder. 29 Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge. 30 Men vi har skutt dem. Heshbon er ødelagt opp til Dibon; vi har herjet inntil Nofa, som strekker seg til Medeba.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.

    7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?

    10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.

    12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?

    13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.

  • 82%

    26I tre hundre år har Israel bodd i Hesbon og dens nærliggende byer, og i Aroer og dens nærliggende byer, og i alle byene langs Arnons bredder. Hvorfor befridde dere dem ikke da?

    27Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.

    28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.

    29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.

    30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,

    31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.

    32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med en stor seier; så ble ammonittene ydmyket foran Israels folk.

  • 79%

    1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.

    2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?

    4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.

    5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraim. Skjedde det at noen av de som slapp unna fra Efraim sa: Jeg vil gå over, svarte mennene fra Gilead: Er du en efraimiter? Og han svarte: Nei.

  • 24Men Israel slo ham med sverdets egg og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, opp til ammonittenes grenser som var befestet.

  • 74%

    16For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.

    17Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades.

    18Deretter vandret de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til øst for Moab; de slo leir på den andre siden av Arnon. Men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.

    19Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge i Hesbon, og ba: La oss få dra gjennom landet ditt til vårt hjem.

  • 19Og når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke angripe dem, heller ikke ta opp strid med dem (i krig), for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom, for jeg har gitt det til Lots etterkommere.

  • 37Men du måtte ikke nærme deg ammonittenes land, hele området ved elven Jabbok, til byene i fjellene, og alt Herren vår Gud hadde forbudt oss å nærme oss.

  • 1Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres?

  • 11Herren svarte israelittene: Har ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne undertrykt dere?

  • 10Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.

  • 17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 9Da sa Herren til meg: Angrip ikke moabittene og ikke ta opp strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.

  • 71%

    22De tok over amorittenes territorium fra Arnon til Jabok, og fra ørkenen til Jordan.

    23Så har nå Herren, Israels Gud, drevet bort amorittene for sitt folk Israel; og du vil eie dem?

  • 10og likeledes gi det til folket fra øst sammen med ammonittene som eiendom, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant folkeslagene.

  • 21Israel sendte bud til Sihon, amoritternes konge, med melding:

  • 9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.