Dommernes bok 11:15
Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'
Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Jephthah said to him, 'This is what Jephthah says: Israel did not take the land of Moab or the land of the Ammonites.'
og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene.
And said to him, Thus says Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
og sa: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land og heller ikke ammonittenes land.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land.
Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;
which sayde vnto him: Thus sayeth Iephthae: Israel hath taken no londe, nether from the Moabites ner from the children of Ammon:
And said vnto him, Thus saith Iphtah, Israel tooke not the lande of Moab, nor the lande of the children of Ammon.
And sayd vnto him, thus sayth Iephthah: Israel toke not away the lande of Moab, nor the lande of the children of Ammon.
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
and he said to him, Thus says Jephthah: Israel didn't take away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and saith to him, `Thus said Jephthah, Israel took not the land of Moab, and the land of the Bene-Ammon,
and he said unto him, Thus saith Jephthah: Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and he said unto him, Thus saith Jephthah: Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
And said to him, This is the word of Jephthah: Israel did not take away the land of Moab or the land of the children of Ammon;
and he said to him, "Thus says Jephthah: Israel didn't take away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and said to him,“This is what Jephthah says,‘Israel did not steal the land of Moab and the land of the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
26I tre hundre år har Israel bodd i Hesbon og dens nærliggende byer, og i Aroer og dens nærliggende byer, og i alle byene langs Arnons bredder. Hvorfor befridde dere dem ikke da?
27Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.
28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.
30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med en stor seier; så ble ammonittene ydmyket foran Israels folk.
1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraim. Skjedde det at noen av de som slapp unna fra Efraim sa: Jeg vil gå over, svarte mennene fra Gilead: Er du en efraimiter? Og han svarte: Nei.
24Men Israel slo ham med sverdets egg og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, opp til ammonittenes grenser som var befestet.
16For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.
17Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades.
18Deretter vandret de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til øst for Moab; de slo leir på den andre siden av Arnon. Men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
19Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge i Hesbon, og ba: La oss få dra gjennom landet ditt til vårt hjem.
19Og når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke angripe dem, heller ikke ta opp strid med dem (i krig), for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom, for jeg har gitt det til Lots etterkommere.
37Men du måtte ikke nærme deg ammonittenes land, hele området ved elven Jabbok, til byene i fjellene, og alt Herren vår Gud hadde forbudt oss å nærme oss.
1Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
11Herren svarte israelittene: Har ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne undertrykt dere?
10Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
9Da sa Herren til meg: Angrip ikke moabittene og ikke ta opp strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.
22De tok over amorittenes territorium fra Arnon til Jabok, og fra ørkenen til Jordan.
23Så har nå Herren, Israels Gud, drevet bort amorittene for sitt folk Israel; og du vil eie dem?
10og likeledes gi det til folket fra øst sammen med ammonittene som eiendom, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant folkeslagene.
21Israel sendte bud til Sihon, amoritternes konge, med melding:
9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.