2 Krønikebok 18:8
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»
Og kongen av Israel kalte på en av sine offiserer og sa: «Hent raskt Mikaiah, Imlas sønn!»
Så kalte Israels konge på en av sine embetsmenn og sa: 'Bruk tid på å få hit Mika, sønn av Jimla.'
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Israels konge befalte en av sine offiserer: «Hent raskt Mikaia, Imlas sønn.»
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge på en av hoffmennene sine og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
So the king of Israel called one of his officials and said, 'Quickly bring Micaiah son of Imlah.'
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Skynd deg og hent Mika, Imlas sønn!'
And the king of Israel called for one of his officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Da kalte Israels konge på en av sine offiserer og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
And the king of Israel called for an officer, and said, Bring quickly Micaiah the son of Imla.
And the king of Israel called for one of his officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
Israels konge kalte på en offiser og sa: 'Skynd deg å hente Mika, sønn av Imla.'
Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
And the kynge of Israel called one of his chamberlaynes, & sayde: Brynge hither soone Micheas the sonne of Iemla.
And the King of Israel called an eunuche, & said, Call quickly Michaiah the sonne of Imla.
And the king of Israel called one of his chamberlaynes, and sayde: Fetch hyther quickly Michea the sonne of Iemla.
And the king of Israel called for one [of his] officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Get quickly Micaiah the son of Imla.
And the king of Israel calleth unto a certain officer, and saith, `Hasten Micaiah son of Imlah.'
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel sent for one of his unsexed servants and said, Go quickly and come back with Micaiah, the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, "Get Micaiah the son of Imla quickly."
The king of Israel summoned an officer and said,“Quickly bring Micaiah son of Imlah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
6Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josafat spurte: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan rådspørre?
8Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
9Kongen av Israel kalte til seg en hoffmann og sa: Kall raskt hit Mika, Jimlas sønn.
10Kongen av Israel og Josafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine drakter, i gården ved porten av Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
4Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat spurte: Er det ikke ennå en av Herrens profeter her, som vi kan rådspørre?
7Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
23Sedekia, Kenaanas sønn, gikk da bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: Hvordan gikk Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?
24Mika svarte: Du skal få se det den dagen du skal gå fra kammer til kammer for å skjule deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til byens kommandant, Amon, og kongens sønn Joas.
26Og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham den knappe kost inntil jeg kommer tilbake i fred.
27Men Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk!
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
24Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor er Herrens ånd gått over fra meg til å tale med deg?
25Mika svarte: Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
26Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.
27Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham kun nødens brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.
28Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han la til: Hør dette, alle folk!
29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetene har enstemmig profetert godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og profeter godt.
14Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Mika sa: Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg sverge deg å ikke si annet enn sannheten i Herrens navn?
17Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
18Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
19Mika fortsatte: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang. Herren vil gi stedet i kongens hånd.
12Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene er alle enige om at kongen vil lykkes. La derfor dine ord være som deres og tal det gode!
13Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, spurte kongen: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Mika svarte: Dra opp og ha fremgang, og de skal bli gitt i din hånd.
15Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
17Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.
18Og Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lure Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, en annen sa slik.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige klær, og de satt i borggården ved porten til Samaria, mens alle profetene profeterte for dem.
10Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd!
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
12Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
7Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Se hvordan denne mannen søker å skade oss! Han ba om mine koner, mine barn, mitt gull og mitt sølv, og jeg har ikke nektet ham det.»
20Akab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmels fjell.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
11Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken.
30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.