2 Kongebok 5:8
Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."
Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."
Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
Da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
Men da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.»
Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
Og det skjedde da Elisa, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet sine klær, at han sendte til kongen og sa: «Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han vite at det er en profet i Israel.»
Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
Da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde rev sine klær, sendte han et bud til kongen og spurte: 'Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.'
Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så han kan få vite at det er en profet i Israel.
When Elisha, the man of God, heard that the king of Israel had torn his clothes, he sent the king this message: 'Why have you torn your clothes? Let Naaman come to me, and he will know that there is a prophet in Israel.'
Men da Guds mann Elisja fikk høre at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.'
And it was so, when Elisha the man of God had heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
Da Guds mann Elisha hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
And it happened, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had torn his clothes, that he sent to the king, saying, Why have you torn your clothes? Let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
And it was so, when Elisha the man of God had heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde flerret sine klær, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret dine klær? La han komme til meg, så han skal forstå at det er en profet i Israel.»
Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor er du urolig? Send mannen hit til meg så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
Whan Eliseus the man of God herde, yt the kynge of Israel had rente his clothes, he sent vnto him, sayenge: Why hast thou rente thy clothes? Let him come to me, that he maye knowe, yt there is a prophet in Israel.
But when Elisha the man of God had heard that the King of Israel had rent his clothes, hee sent vnto the King, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? Let him come now to me, and he shall knowe that there is a Prophet in Israel.
Which when Elisa the man of God had heard how that the king of Israel had rent his clothes, he sent to the king, saying: Wherfore hast thou rent thy clothes? Let him come now to me, and he shall knowe that there is a prophet in Israel.
And it was [so], when Elisha the man of God had heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
It was so, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had torn his clothes, that he sent to the king, saying, Why have you torn your clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
And it cometh to pass, at Elisha the man of God's hearing that the king of Israel hath rent his garments, that he sendeth unto the king, saying, `Why hast thou rent thy garments? let him come, I pray thee, unto me, and he doth know that there is a prophet in Israel.'
And it was so, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
And it was so, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
Now Elisha, the man of God, hearing that the king of Israel had done this, sent to the king, saying, Why are you troubled? send the man to me, so that he may see that there is a prophet in Israel.
It was so, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had torn his clothes, that he sent to the king, saying, "Why have you torn your clothes? Let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel."
When Elisha the prophet heard that the king of Israel had torn his clothes, he sent this message to the king,“Why did you tear your clothes? Send him to me so he may know there is a prophet in Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Naaman gikk og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
5Da sa kongen av Syria: "Dra av sted nå, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel." Så dro Naaman av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og der sto det: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, slik at du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han sønder sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan ta liv og gi liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede spedalskhet? Se, han søker en konflikt med meg."
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han av seg klærne, og mens han gikk langs muren, så folket at han hadde sekkelerret under klærne.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg, men før budet kom til ham, sa Elisa til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt bud for å ta av meg hodet? Når budet kommer, lukk døren og skyv ham tilbake med døren. Hører dere ikke hans herres fottrinn bak ham?
11Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han i stykker klærne sine.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eljakim, hoffsjefen, Sebna, sekretæren, og de eldste prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.
1Da kong Esekias hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eljakim, hoffsjefen, Sebna, sekretæren, og de eldste blant prestene, alle kledd i sekk, til profeten Jesaja, Amos' sønn.
9Så kom Naaman med sine hester og sin vogn og stilte seg ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbringer til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren."
11Naaman ble sint og dro bort og sa: "Jeg trodde at han skulle komme ut til meg, stå der og påkalle Herrens navn, svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep i sine klær og rev dem i to stykker.
7Elisa kom deretter til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk. De fortalte ham: Guds mann er kommet hit.
8Kongen sa til Hasael: Ta med en gave til Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk fra denne sykdommen?
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
5Akkurat da Gehasi fortalte hvordan Elisa hadde vekket opp en død gutt, kom kvinnen, hvis sønn var brakt til live, for å be kongen om sitt hus og jord. Gehasi sa: Min herre konge! Dette er kvinnen og denne er hennes sønn som Elisa vekket til live.
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender folk for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut, han som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
8De svarte: 'Han var en mann med en kappe av hår og et lærbelte rundt livet.' Da sa kongen: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
9Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
22Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, hoffsjefen, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, skriftekaren, til Esekias med revne klær og fortalte ham Rabsakes ord.
14Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
13Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Noen fortalte ham: Han er i Dotan.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
37Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, slottshøvdingen, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, arkivaren, til Esekias med klærne revet i stykker, og de fortalte ham hva Rabsake hadde sagt.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
19Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt det, sier Herren.
30Ahia tok tak i det nye klesplagget han hadde på seg, og rev det i tolv stykker.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27«Fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev i stykker klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.
41Da skyndte profeten seg å ta bindet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en profet.
26Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot penger, klær, oliventre, vingårder, sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker?
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Han slo vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
32De tok seg sekk på kroppen og tau rundt hodene og gikk til Israels konge og sa: «Benhadad, din tjener, sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
11Elisa stirret rett fram, og Gehasi skammet seg. Og Guds mann begynte å gråte.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Reis deg og gå opp og møt kongens sendebud fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å søke råd hos Ba'al-Sebub, Ekrons gud?'
11Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten på hans kappe, og den revnet.