2 Krønikebok 21:19
Etter et par år, etter at sykdommen hadde herjet med ham, gikk innvollene hans helt ut, og han døde av grusom sykdom; folket brant ikke et bål til hans ære, slik de gjorde for hans fedre.
Etter et par år, etter at sykdommen hadde herjet med ham, gikk innvollene hans helt ut, og han døde av grusom sykdom; folket brant ikke et bål til hans ære, slik de gjorde for hans fedre.
Etter to år falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde etter harde plager. Folket hans gjorde ingen brenning for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Det gikk dag etter dag. Ved slutten av to år falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under voldsomme lidelser. Folket hans tente ikke bål for ham slik de hadde gjort for hans fedre.
Det gikk en tid, og da slutten kom, etter to år, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under svære lidelser. Folket hans tente ikke likbål for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
En tid senere, etter to år, falt tarmene hans ut som en følge av sykdommen, og han døde i store lidelser. Folket tente ingen ild for ham som de hadde gjort for hans fedre.
Og etter en tid, ved slutten av to år, kom hans innvoller ut på grunn av hans sykdom, og han døde av sore sykdommer. Og hans folk gjorde ingen brenning for ham, som brenningen for hans fedre.
Og det skjedde at etter to år falt hans innvoller ut på grunn av sykdommen, så han døde av alvorlige plager. Og hans folk laget ingen begravelse for ham, lik den for hans fedre.
Det gikk dager og til slutt utløp to år, da tarmene hans var gått i stykker, og han døde i store smerter. Folket hans brente ikke bål til hans ære, slik de gjorde for hans fedre.
Etter to år i pågående tid, falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i alvorlige lidelser. Folket hans tente ingen ild for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Etter to år falt hans indre organer ut på grunn av sykdommen, og han døde av voldsomme plager. Hans folk holdt imidlertid ikke et brennoffer for ham, slik de gjorde for sine fedre.
Etter to år i pågående tid, falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i alvorlige lidelser. Folket hans tente ingen ild for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Etter lang tid, da tiden for to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i store smerter. Folket hans gjorde ingen brann for ham slik de hadde gjort for hans forfedre.
Over time, after two years, his intestines came out because of his illness, and he died in terrible suffering. His people did not hold a fire in his honor, as they had done for his ancestors.
Noen år senere, da to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under store smerter. Hans folk tente ikke bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
Det gikk to år, og til slutt falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen. Så døde han av fryktelige sykdommer. Folket laget ikke noe bål til hans ære, slik de hadde gjort for hans fedre.
In due time, after two years, his bowels came out because of his disease, and he died in his severe illness. His people made no burning for him like the burning of his fathers.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
Det skjedde etter tidsforløp, ved slutten av to år, at tarmene hans falt ut på grunn av sykdommen, og han døde av alvorlige sykdommer. Folket hans brente ikke for ham slik de gjorde for hans fedre.
Det skjedde etter en tid, da det hadde gått to år, at hans tarmer kom ut på grunn av sykdommen, og han døde av store lidelser. Hans folk gjorde ikke noe bål for ham som for hans fedre.
I løpet av tiden, etter to år, skjedde det at hans innvoller falt ut på grunn av hans sykdom, og han døde av alvorlige sykdommer. Hans folk brant ikke en æresild for ham som for hans fedre.
Tiden gikk, og etter to år, da hans innvoller falt ut på grunn av sykdommen, døde han i grusom smerte. Hans folk tente ikke ild til sorg over ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
And whyle that endured from daye to daye, whan the tyme of two yeares was expyred, his bowels wente from him wt his sicknesse, and he dyed in euell diseases. And they made not a burninge ouer him, as they dyd vnto his fathers.
And in processe of time, euen after the end of two yeeres, his guttes fell out with his disease: so he dyed of sore diseases: & his people made no burning for him like the burning of his fathers.
And it came to passe, that in processe of time, euen after the ende of two yeres, his guttes fell out in his sicknes, and so he died of very euyll diseases: And they made no burning for him, lyke the burning of his fathers.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
It happened, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. His people made no burning for him, like the burning of his fathers.
and it cometh to pass, from days to days, and at the time of the going out of the end of two years, his bowels have gone out with his sickness, and he dieth of sore diseases, and his people have not made for him a burning like the burning of his fathers.
And it came to pass, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
And it came to pass, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
And time went on, and after two years, his inside falling out because of the disease, he came to his death in cruel pain. And his people made no burning for him like the burning made for his fathers.
It happened, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of severe diseases. His people made no burning for him, like the burning of his fathers.
After about two years his intestines came out because of the disease, so that he died a very painful death. His people did not make a bonfire to honor him, as they had done for his ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Etter alt dette plagde Herren ham med en uhelbredelig sykdom i innvollene.
20Han var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem, men uten at noen savnet ham, og de gravla ham i Davids by, men ikke blant kongenes graver.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det stod: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, eller Juda-kongen Asas veier,
13men har fulgt Israels kongers veier og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus, og til og med drept dine egne brødre, som var bedre enn deg,
14se, Herren vil slå deg med en stor plage over folket ditt, dine barn, dine hustruer og alt ditt gods.
15Du skal plages med alvorlige sykdommer i dine innvoller, slik at dine innvoller skal falle ut dag for dag.
25Da de forlot ham, lot de ham ligge i store smerter. Hans tjenere sammensverget seg mot ham på grunn av Jojadas, prestens, sønners blod, og de drepte ham i sengen. Han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
21Det var Jozakar, sønn av Simeat, og Josabad, sønn av Somer, hans tjenere, som drepte ham, og han ble gravlagt med sine forfedre i Davids byen, og Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
24Hans tjenere tok ham ut av vognen og fraktet ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem, hvor han døde og ble begravd i sine fedres graver; hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
23Ussia sovnet inn med sine fedre, og de gravla ham med hans fedre på kongenes begravelsesplass, for de sa "Han er spedalsk"; Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.
28Hans tjenere førte ham til Jerusalem og gravla ham der hos fedrene hans i Davids by.
26Han ble begravet i sin grav i Ussas hage, og Josjia, hans sønn, ble konge etter ham.
13Og Asa sovnet inn med sine fedre og døde i sitt regjerings førtifjerde år.
14De gravla ham i graven han hadde laget for seg i Davids by, la ham på en seng fylt med krydderurter av alle slag, laget av salveblanderens kunst; og de brente en stor brann til hans ære.
30Hans tjenere førte ham død fra Megiddo til Jerusalem og begravde ham i han egen grav. Folkets land tok Joakas, Josias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
3I stedet fulgte han i fotsporene til kongene i Israel, og han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, i tråd med de avskyelige skikkene til de folkene som Herren hadde drevet ut for Israels barn.
3Han fulgte alle syndene til sin far, som han hadde begått før ham, og hans hjerte var ikke ekte for Herren hans Gud, som hjertet til David, hans far, hadde vært.
5Herren rammet kongen, så han var spedalsk til sin dødsdag, og bodde i et hus for seg selv. Men Jotam, kongens sønn, styrte palasset og dømte folket i landet.
17Så døde Ahasja, slik Herren hadde sagt gjennom Elia. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, Josjafats sønn, kongen av Juda, fordi Ahasja ikke hadde noen sønn.
27Akas døde, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, men de la ham ikke i Israels kongers graver. Hans sønn Hiskia ble konge i hans sted.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hedningenes avskyeligheter hadde vært som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
27Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle ha blitt konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på bymuren. Da ble det stor vrede mot Israel, og de forlot ham og vendte tilbake til sitt eget land.
20De førte ham tilbake på hester, og han ble gravlagt i Jerusalem hos sine fedre i Davids by.
19Han skal begraves som et esel, bli dratt og kastet utenfor Jerusalems porter.
24Joram sov med sine fedre og ble begravet i Davids by, og Ahasja, hans sønn, ble konge etter ham.
9Jotam sov med sine forfedre, og de gravla ham i Davids by, og hans sønn Akas ble konge i hans sted.
20Den tiden Jeroboam var konge, var i tjue to år. Han la seg til hvile med sine fedre, og hans sønn Nadab ble konge i hans sted.
5Da kongeriket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
37Så døde kongen og ble ført til Samaria, og de begravde kongen der.
6Han lot sin sønn gå gjennom ilden, praktiserte spådomskunst, tyde varsler og stiftet åndemanere og åndebesvergere. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne til å vekke hans harme.
51Josafat ble lagt til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i sin far Davids by, og hans sønn Joram ble konge etter ham.
52Ahazia, Achabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Josafats syttende regjeringsår som konge av Juda, og han regjerte over Israel i to år.
1Josjafat døde og ble gravlagt med sine fedre i Davids by, og sønnen hans, Joram, ble konge etter ham.
16De begravde ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel for Gud og hans hus.
1Beboerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i stedet for ham, fordi hæren som kom med araberne i leiren, hadde drept alle de eldre sønnene. Slik ble Ahasja, Jorams sønn, konge i Juda.
20Jeroboam maktet ikke å gjenvinne styrke under Abias dager, og Herren slo ham, så han døde.
21Hiskia gikk til hvile hos sine fedre, og hans sønn Manasse ble konge etter ham.
5Derfor ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen av Syria, som slo ham og bortførte en stor mengde av folket i fangenskap til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som slo ham med et stort slag.
24Asa døde og ble begravet hos sine fedre i Davids by. Josjafat, hans sønn, ble konge etter ham.
9Så lette de etter Ahasja, og de fanget ham mens han gjemte seg i Samaria. De førte ham til Jehu og drepte ham, men begravde ham, for de sa: 'Han er sønn av Josjafat, som søkte Herren av hele sitt hjerte.' Det var ingen av Ahasjas hus som evnet å ta kongedømmet.
20Akas sov med sine fedre og ble gravlagt i Davidsbyen. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
3Han brente røkelse i Hinnoms sons dal og ofret sine sønner i ilden, i likhet med de avskyelighetene hedningene drev med, som Herren hadde drevet bort foran Israels barn.
20Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Manasse, hans far, hadde gjort.
21Kong Ussia ble spedalsk til sin dødsdag og bodde i et adskilt hus, fordi han var utelukket fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, styrte kongens hus og dømte folket i landet.
3Da kongeriket var blitt styrket under ham, drepte han tjenerne sine, de som hadde drept kongen, hans far.
32Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i tråd med alt hans forfedre hadde gjort.