2 Kongebok 2:3
Profetlaugets disipler i Betel kom ut til Elisja og spurte: Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
Profetlaugets disipler i Betel kom ut til Elisja og spurte: Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Vær stille.
Profetdisiplene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
Profetsønnene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"
Og profet-sønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
Profetdisiplene i Betel gikk ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Ti stille!"
Da kom profetdisiplene som var i Betel, ut til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Og han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
Og profetenes sønner som var i Betel kom fram til Elisa og sa: «Vet du at HERREN i dag skal ta bort din herre fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; hold dere stille.»
Da kom profetdisiplene som var i Betel, ut til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Og han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: «Vet du at i dag vil Herren ta din mester fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
The sons of the prophets who were in Bethel came out to Elisha and said to him, "Do you know that today the LORD is going to take your master away from you?" He replied, "Yes, I know it. Be quiet."
Profetdisiplene som var i Betel, kom ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren vil ta din herre bort fra deg i dag?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Vær stille."
And the sons of the prophets that were at Beth-el came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that the LORD will take away thy master from thy head to day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.
Profetsønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren i dag vil ta bort din mester fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det; hold dere stille.
And the sons of the prophets that were at Bethel came to Elisha and said to him, Do you know that the LORD will take away your master from over you today? And he said, Yes, I know it; be quiet.
And the sons of the prophets that were at Bethel came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that the LORD will take away thy master from thy head to day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.
Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det; vær stille.
Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?' Han svarte: 'Jeg vet det også, vær stille.'
Profetlærlingene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
I Betel kom profetenes disipler ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag vil ta bort mesteren din fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
the prophetes children that were at Bethel, wete forth to Eliseus, and sayde vnto him: Knowest thou not, that the LORDE wyl take thy lorde awaye from thy heade this daye? He saide: I knowe it well, holde ye youre peace.
And the children of the Prophets that were at Beth-el, came out to Elisha, and said vnto him, Knowest thou that the Lorde will take thy master from thine head this day? And he said, Yea, I knowe it: holde ye your peace.
And the children of the prophetes that were at Bethel came out to Elisa, and saide vnto him: knowest thou not how that the Lord wyll take away thy maister from thy head this day? He saide: I knowe it also, holde you your peace.
And the sons of the prophets that [were] at Bethel came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that the LORD will take away thy master from thy head to day? And he said, Yea, I know [it]; hold ye your peace.
The sons of the prophets who were at Bethel came forth to Elisha, and said to him, "Do you know that Yahweh will take away your master from your head today?" He said, "Yes, I know it; hold your peace."
And sons of the prophets who `are' in Beth-El come out unto Elisha, and say unto him, `Hast thou known that to-day Jehovah is taking thy lord from thy head?' and he saith, `I also have known -- keep silent.'
And the sons of the prophets that were at Beth-el came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that Jehovah will take away thy master from thy head to-day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.
And the sons of the prophets that were at Beth-el came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that Jehovah will take away thy master from thy head to-day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.
And at Beth-el the sons of the prophets came out to Elisha and said, Has it been made clear to you that the Lord is going to take away your master from over you today? And he said, Yes, I have knowledge of it: say no more.
The sons of the prophets who were at Bethel came out to Elisha, and said to him, "Do you know that Yahweh will take away your master from your head today?" He said, "Yes, I know it; hold your peace."
Some members of the prophetic guild in Bethel came out to Elisha and said,“Do you know that today the LORD is going to take your master from you?” He answered,“Yes, I know. Be quiet.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
5Profetlaugets disipler i Jeriko kom også til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
6Elias sa til ham: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg, og de gikk videre sammen.
7Femti menn av profetlaugets disipler gikk og stod på avstand, mens de to stod ved Jordan.
1Og det skjedde, en gang Herren ville ta Elias opp til himmelen i en storm, at Elias og Elisja gikk fra Gilgal.
2Elias sa til Elisja: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.
9Og da de var kommet over, sa Elias til Elisja: Be om det du vil jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja sa: Vær så snill, la meg få en dobbel del av din ånd.
10Han svarte: Du har bedt om noe vanskelig; men dersom du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, vil det bli slik for deg, hvis ikke, vil det ikke skje.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep i sine klær og rev dem i to stykker.
13Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, vendte tilbake, og ble stående ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Han slo vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetlaugets disipler som stod rett overfor Jeriko, så det, sa de: Elias' ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Kjære herre, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende dem.
14Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg, men før budet kom til ham, sa Elisa til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt bud for å ta av meg hodet? Når budet kommer, lukk døren og skyv ham tilbake med døren. Hører dere ikke hans herres fottrinn bak ham?
33Mens han ennå snakket med dem, kom budet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren, hva kan jeg vente av Herren heretter?
11Og nå sier du: Gå og fortell din herre: Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, kan Herrens ånd ta deg bort jeg vet ikke hvor. Så, hvis jeg forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Likevel har din tjener fryktet Herren helt siden ungdommen.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
2Herrens ord kom til ham og sa:
1En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
24Kvinnen sa til Elias: "Nå vet jeg at du er en Guds mann, og Herrens ord i din munn er sannhet."
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
13Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Noen fortalte ham: Han er i Dotan.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham.' Så reiste Elia seg og gikk ned med ham til kongen.
1Profeten Elisa kalte til seg en av profetens disipler og sa til ham: Bind beltet ditt og ta med denne oljekrukken, og dra til Ramot i Gilead.
2Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, Nimsi sønn, få ham til å reise seg blant sine brødre, og før ham inn i et annet rom.
16Du skal også salve Jehu, sønn av Nimsi, til konge over Israel, og Elisa, sønn av Safat fra Abel-Mehola, til profet i ditt sted.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
14Og du sier: Gå og fortell din herre: Elia er her, slik at han skal drepe meg.
10Vit nå at ikke ett av Herrens ord har feilet, det som Herren talte over Ahabs hus, for Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elias.
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
7Mens Obadja var på veien, møtte han Elia. Da han gjenkjente ham, kastet han seg ned og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
4Derfor sier Herren: 'Du skal ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
15Elisa sa til ham: Ta bue og piler; og han tok bue og piler.
1Profetenes disipler sa til Elisa: Kjære, se, stedet hvor vi bor under ditt tilsyn, er for trangt for oss.
10Elisa svarte: Gå og si til ham: Du kommer ikke til å bli frisk. For Herren har vist meg at han kommer til å dø.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
36Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det bli kjent i dag at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener og har gjort alt dette etter ditt ord.
13Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
38Elisa vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og profetlærlingene satt foran ham. Han sa til sin tjener: Sett en stor gryte på og kok en rett til profetlærlingene.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned?
35En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.