2 Samuelsbok 13:7
Da sendte David bud til Tamar, og sa til henne: Kjære, gå til Amnons hus, din bror, og lag mat til ham.
Da sendte David bud til Tamar, og sa til henne: Kjære, gå til Amnons hus, din bror, og lag mat til ham.
Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
David sendte bud til Tamar hjem og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
Så sendte David bud til Tamar hjemme og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.
David sendte bud til Tamar i palasset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag noe mat til ham.'
Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus, og lag mat til ham.
Da sendte David hjem til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og tilbered ham mat."
Da sendte David bud til Tamar hjemme og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
David sendte da bud til Tamar i huset og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
Da sendte David et bud til Tamar og sa: «Gå nå til din bror Amnons hus og server ham et måltid.»
David sendte da bud til Tamar i huset og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
David sendte bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.'
David sent word to Tamar at the palace: 'Go to your brother Amnon’s house and prepare some food for him.'
David sendte bud hjem til Tamar og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him meat.
David sendte da noen bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
Then David sent to Tamar's house, saying, Go now to your brother Amnon's house, and prepare him some food.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him meat.
Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnon og forbered mat for ham.
Da sendte David bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.'
Da sendte David bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
Da sendte David til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og lag et måltid til ham."
Then sent Dauid for Thamar in to the house, and sayde vnto her: Go thy waye to thy brother Ammons house, & make him a meece of meate.
Then Dauid sent home to Tamar, saying, Goe now to thy brother Amnons house, and dresse him meate.
Then Dauid sent home to Thamar, saying: Go now to thy brother Amnos house, and dresse him meate.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him meat.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to your brother Amnon's house, and dress him food.
And David sendeth unto Tamar, to the house, saying, `Go, I pray thee, to the house of Amnon thy brother, and make for him food.'
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him food.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him food.
Then David sent to the house for Tamar and said, Go now to your brother Amnon's house and get a meal for him.
Then David sent home to Tamar, saying, "Go now to your brother Amnon's house, and prepare food for him."
So David sent Tamar to the house saying,“Please go to the house of Amnon your brother and prepare some food for him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Tamar gikk til Amnons hus, til sin bror, og han lå der. Hun tok deig, eltet og lagde kaker foran øynene hans, og stekte kakene.
9Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle ut fra meg; og alle som var der med ham, gikk ut.
10Amnon sa til Tamar: Bær maten inn på rommet, så jeg kan spise av hånden din; så tok Tamar kakene hun hadde laget og bar dem inn til Amnon, sin bror, på rommet.
11Da hun kom nær for å la ham spise, grep han tak i henne og sa: Kom, min søster, ligg med meg.
12Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
13Hva med meg, hvor skal jeg gå med min skam? Og du, du vil bli som en av dårene i Israel. Snakk nå heller med kongen, for han nekter deg ikke meg.
14Men han ville ikke høre på henne og var sterkere enn hun; han krenket henne og lå med henne.
15Senere hatet Amnon henne med et intenst hat; dette hatet han nå følte for henne var sterkere enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå din vei.
16Hun svarte: Nei, å sende meg bort nå er enda verre enn den ondskapen du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre.
1Etter dette skjedde det at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Amnon, sønnen til David, var forelsket i henne.
2Amnon ble så bekymret at han ble syk på grunn av Tamar, sin søster, for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med det.
3Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønnen til Davids bror Simea, og Jonadab var en svært klok mann.
4Han sa til ham: Hvorfor blir du så mager dag etter dag, du kongens sønn? Kan du ikke fortelle meg noe? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, søsteren til Absalom, min bror.
5Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.
6Så Amnon la seg ned og gjorde seg syk; da kongen kom for å besøke ham, sa Amnon til kongen: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og lage to kaker foran øynene mine, så jeg kan spise av hånden hennes.
18Hun hadde på seg en fargerik kappe, for slik kledde kongens døtre seg mens de var jomfruer. Tjeneren hans kastet henne ut og låste døren etter henne.
19Tamar tok aske på hodet sitt, rev i stykker kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet sitt og gikk gråtende av sted.
20Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
22Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.
23To år senere hadde Absalom fåreklippere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.
26Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.
29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.
32Jonadab, sønnen til Simea, Davids bror, sa: Min herre, si ikke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, bare Amnon er død; for dette har Absalom planlagt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
8Så sa David til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Da Uria dro fra kongens hus, ble det sendt en kongelig gave etter ham.
17Isai sa til sin sønn David: "Ta med denne efa med ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til leiren hvor brødrene dine er.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og byttet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så vendte han hjem, ba om mat, og spiste.
21Hans tjenere spurte ham: Hva slags handling er dette du har gjort? Da barnet levde, fastet og gråt du for det. Nå, da det er dødt, står du opp og spiser.
14Så han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hun laget en god rett, slik hans far likte.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
8Lytt nå til meg, min sønn, og gjør som jeg sier.
9Gå til flokken og hent to gode kje for meg, så jeg kan lage en rett til din far slik han liker.
24Kvinnen hadde en gjøfet kalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel, knadde det og bakte usyrede brød.
39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
13David inviterte ham til å spise og drikke med seg, og han gjorde ham full. Men om kvelden gikk Uria ut for å sove på sengen med sin herres tjenere, og han gikk ikke hjem.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Ta raskt tre mål mel, kna det og bak kaker.
27Absalom fikk tre sønner og en datter ved navn Tamar. Hun var en kvinne med et vakkert utseende.
17Hun ga ham den gode retten og brødet hun hadde tilberedt, og Jakob tok det.
17De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.
13Noen fortalte Tamar: «Din svigerfar er på vei til Timna for å klippe sine sauer.»
23Samuel sa til kokken: Gi meg stykket som jeg ga deg beskjed om å legge til side.
22Nå ber jeg deg, lytt også til din tjenerinnes stemme. La meg gi deg litt mat, så du får styrke til reisen.
2David fikk sønner født i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisreel,