2 Samuelsbok 13:26

Modernisert Norsk Bibel 1866

Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:27 : 27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om for å snakke i hemmelighet og stakk ham der i magen slik at han døde, for sin bror Asaels blod.
  • 2 Sam 11:13-15 : 13 David inviterte ham til å spise og drikke med seg, og han gjorde ham full. Men om kvelden gikk Uria ut for å sove på sengen med sin herres tjenere, og han gikk ikke hjem. 14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: Sett Uria fremst i striden, der hvor den er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han faller og dør.
  • 2 Sam 20:9 : 9 Joab sa til Amasa: «Er alt bra med deg, min bror?» Og han tok tak i Amasa ved skjegget med den høyre hånden for å kysse ham.
  • Sal 55:21 : 21 De rakte hendene mot dem som var i fred med dem, de brøt pakten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.

    29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.

    30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.

  • 86%

    20Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.

    21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.

    22Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.

    23To år senere hadde Absalom fåreklippere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.

    24Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.

    25Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.

  • 79%

    4Han sa til ham: Hvorfor blir du så mager dag etter dag, du kongens sønn? Kan du ikke fortelle meg noe? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, søsteren til Absalom, min bror.

    5Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.

    6Så Amnon la seg ned og gjorde seg syk; da kongen kom for å besøke ham, sa Amnon til kongen: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og lage to kaker foran øynene mine, så jeg kan spise av hånden hennes.

    7Da sendte David bud til Tamar, og sa til henne: Kjære, gå til Amnons hus, din bror, og lag mat til ham.

  • 77%

    31Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»

    32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt. Om det er noen skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

    33Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 77%

    36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.

    38Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.

    39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 77%

    23Joab dro av gårde til Gesur og førte Absalom til Jerusalem.

    24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.

  • 77%

    32Jonadab, sønnen til Simea, Davids bror, sa: Min herre, si ikke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, bare Amnon er død; for dette har Absalom planlagt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.

    33Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.

    34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.

  • 17Men Absalom sa til Husai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?

  • 21Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»

  • 33Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 74%

    28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.

    29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men Joab ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.

  • 20Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.

  • 29Han sa: La meg dra, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Så hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra og se mine brødre. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.

  • 7Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra til Hebron og holde det løftet jeg gav Herren.'

  • 5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.

  • 1Etter dette skjedde det at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Amnon, sønnen til David, var forelsket i henne.

  • 73%

    2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'

    3Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.'

    4Absalom fortsatte: 'Om jeg bare ble satt som dommer i landet, kunne hver mann komme til meg med sin sak, slik at jeg kunne hjelpe ham til å få rett.'

  • 4Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

  • 10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?

  • 24David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

  • 9Kongen sa til ham: 'Dra i fred.' Så gjorde han seg klar og dro til Hebron.

  • 5Absalom sa: Tilkall Husai, arkitten, så vi kan høre hva han har å si også.

  • 11To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken.

  • 16Hun svarte: Nei, å sende meg bort nå er enda verre enn den ondskapen du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre.

  • 20Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!

  • 29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg vet ikke hva det var.

  • 14David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.'

  • 11Da hun kom nær for å la ham spise, grep han tak i henne og sa: Kom, min søster, ligg med meg.