2 Samuelsbok 18:33

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk King James

    Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • o3-mini KJV Norsk

    Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • KJV 1769 norsk

    Og kongen ble meget beveget og gikk opp til rommet over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Kunne Gud bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • KJV1611 – Modern English

    And the king was deeply moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! If only I had died for you, O Absalom, my son, my son!

  • King James Version 1611 (Original)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Norsk oversettelse av Webster

    Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk oversettelse av BBE

    Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the king{H4428} was much moved,{H7264} and went up{H5927} to the chamber{H5944} over the gate,{H8179} and wept:{H1058} and as he went,{H3212} thus he said,{H559} O my son{H1121} Absalom,{H53} my son,{H1121} my son{H1121} Absalom!{H53} would I had died{H4191} for thee,{H5414} O Absalom,{H53} my son,{H1121} my son!{H1121}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the king{H4428} was much moved{H7264}{(H8799)}, and went up{H5927}{(H8799)} to the chamber{H5944} over the gate{H8179}, and wept{H1058}{(H8799)}: and as he went{H3212}{(H8800)}, thus he said{H559}{(H8804)}, O my son{H1121} Absalom{H53}, my son{H1121}, my son{H1121} Absalom{H53}! would God I had died{H4191}{(H8800)} for thee{H5414}{(H8799)}, O Absalom{H53}, my son{H1121}, my son{H1121}!

  • Coverdale Bible (1535)

    Then was the kynge soroufull, and wente vp in to the perler vpon the gate, and wepte, and as he wente, he sayde thus: O my sonne Absalo, my sonne, my sonne Absalom, wolde God yt I shulde dye for the. O Absalom my sonne, my sonne.

  • Geneva Bible (1560)

    And the King was mooued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had dyed for thee, O Absalom, my sonne, my sonne.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the king was moued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he sayde, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had died for thee, O Absalom my sonne, my sonne.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Webster's Bible (1833)

    The king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for you, Absalom, my son, my son!

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the king trembleth, and goeth up on the upper chamber of the gate, and weepeth, and thus he hath said in his going, `My son! Absalom my son; my son Absalom; oh that I had died for thee, Absalom, my son, my son.'

  • American Standard Version (1901)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • American Standard Version (1901)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the king was much moved, and went up into the room over the door, weeping, and saying, O my son Absalom, my son, my son Absalom! if only my life might have been given for yours, O Absalom, my son, my son!

  • World English Bible (2000)

    The king was much moved, and went up to the room over the gate, and wept. As he went, he said, "My son Absalom! My son, my son Absalom! I wish I had died for you, Absalom, my son, my son!"

  • NET Bible® (New English Translation)

    (19:1) The king then became very upset. He went up to the upper room over the gate and wept. As he went he said,“My son, Absalom! My son, my son, Absalom! If only I could have died in your place! Absalom, my son, my son!”

Henviste vers

  • 2 Sam 19:4 : 4 Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
  • Sal 103:13 : 13 Som en far har medlidenhet med barna sine, har Herren medlidenhet med dem som frykter ham.
  • Ordsp 10:1 : 1 Salomos ordspråk. En klok sønn gleder sin far, men en dåraktig sønn er til sorg for sin mor.
  • Ordsp 17:25 : 25 En tåpelig sønn er en sorg for sin far og en bitter pine for henne som fødte ham.
  • Rom 9:3 : 3 For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet og skilt fra Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet,
  • 2 Mos 32:32 : 32 Men nå, tilgi deres synd! Hvis ikke, så slett meg ut av boken du har skrevet."
  • 2 Sam 12:10-23 : 10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus fordi du foraktet meg og tok Urias, hetittens, kone til å være din kone. 11 Så sier Herren: Jeg vil reise opp ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine koner for dine egne øyne og gi dem til en annen, og han skal ligge med dine koner midt på dagen. 12 For du gjorde det i hemmelighet, men jeg skal gjøre dette for hele Israel og i fullt dagslys. 13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø. 14 Men siden du har fått Herrens fiender til å håne ved denne handlingen, skal dessuten det barnet som er født til deg, dø. 15 Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt. 16 David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden. 17 De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem. 18 På den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet levde, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi nå si til ham at barnet er dødt uten at det volder ham smerte? 19 Men David så sine tjenere hviske sammen, og han skjønte at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt. 20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og byttet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så vendte han hjem, ba om mat, og spiste. 21 Hans tjenere spurte ham: Hva slags handling er dette du har gjort? Da barnet levde, fastet og gråt du for det. Nå, da det er dødt, står du opp og spiser. 22 Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve. 23 Men nå som det er dødt, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg få det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det kommer ikke tilbake til meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Sam 19:1-5
    5 vers
    88%

    1 Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2 Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.

    3 Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle etter flukt fra slaget.

    4 Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

    5 Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.

  • 2 Sam 13:34-39
    6 vers
    82%

    34 Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.

    35 Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener har sagt, slik har det skjedd.

    36 Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.

    37 Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.

    38 Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.

    39 Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 2 Sam 18:32
    78%

    32 Kongen spurte kusjitten: Er det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle min herre kongens fiender, alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen!

  • 2 Sam 18:4-5
    2 vers
    77%

    4 Kongen svarte: Jeg vil gjøre det som dere mener er best. Så kongen stilte seg ved porten mens alle soldatene dro ut i grupper på hundre og tusen.

    5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.

  • 2 Sam 13:24-28
    5 vers
    77%

    24 Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.

    25 Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.

    26 Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?

    27 Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28 Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.

  • 2 Sam 13:30-31
    2 vers
    76%

    30 Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.

    31 Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.

  • 2 Sam 14:32-33
    2 vers
    76%

    32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt. Om det er noen skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

    33 Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 2 Sam 18:29-30
    2 vers
    75%

    29 Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg vet ikke hva det var.

    30 Kongen sa: Gå til side, og stå her. Så gikk han til side og sto der.

  • 2 Sam 18:18-19
    2 vers
    75%

    18 Mens han levde, hadde Absalom reist en stein for seg selv i Kongedalen, for han sa: Jeg har ingen sønn til å føre mitt navn videre. Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den heter Absaloms monument den dag i dag.

    19 Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har latt ham vinne over sine fiender.

  • 2 Sam 15:30
    74%

    30 David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.

  • 2 Sam 17:24
    73%

    24 David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

  • 2 Sam 18:13-14
    2 vers
    73%

    13 Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.

    14 Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tid på dette med deg. Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i eiken.

  • 2 Sam 3:31-33
    3 vers
    73%

    31 David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.

    32 De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt.

    33 Kongen sang en klagesang for Abner og sa: Skulle Abner dø som en dårer dør?

  • 2 Sam 15:2-4
    3 vers
    73%

    2 Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'

    3 Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.'

    4 Absalom fortsatte: 'Om jeg bare ble satt som dommer i landet, kunne hver mann komme til meg med sin sak, slik at jeg kunne hjelpe ham til å få rett.'

  • 2 Sam 15:6-7
    2 vers
    73%

    6 Absalom gjorde dette med hele Israel som kom til kongen for dom, og slik stjal han folkets hjerter.

    7 Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra til Hebron og holde det løftet jeg gav Herren.'

  • 2 Sam 14:21
    73%

    21 Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»

  • 1 Sam 24:16
    73%

    16 Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»

  • 2 Sam 19:9-10
    2 vers
    72%

    9 Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.

    10 Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?

  • 2 Sam 14:24
    72%

    24 Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.

  • 2 Sam 1:17
    72%

    17 David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 2 Sam 17:9
    72%

    9 Se, nå kan han ha gjemt seg i en av hulene eller et annet sted; om noen av oss faller i begynnelsen, kan folk lett si: Det har skjedd et slag blant dem som følger Absalom.

  • 2 Sam 18:9
    72%

    9 Absalom møtte Davids menn. Han red på en muldyr, og under de tette grenene på en stor eik satte håret seg fast. Han hang mellom himmel og jord mens muldyret, han satt på, løp videre.

  • 2 Sam 14:1
    72%

    1 Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.

  • 2 Sam 16:17
    71%

    17 Men Absalom sa til Husai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?

  • 2 Sam 15:13
    71%

    13 En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'