2 Samuelsbok 19:1
Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
Kongen ble rystet og gikk opp til portrommet og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
Da ble kongen rystet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Min sønn, Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hvis bare jeg kunne ha dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!"
The king was deeply moved and went up to the upper room over the gate and wept. As he went, he said, "My son Absalom! My son, my son Absalom! If only I had died in your place, Absalom, my son, my son!"
Da ble kongen rystet og gikk opp på rommet over porten og gråt. Han sa mens han gikk: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
And it was told Joab, Behold, the king weepeth and mourneth for Absalom.
Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
And it was told to Joab, Behold, the king weeps and mourns for Absalom.
And it was told Joab, Behold, the king weepeth and mourneth for Absalom.
Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»
Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.
Joab fikk beskjed om at kongen gråt og sørget over Absalom.
And it was tolde Ioab: beholde, ye kinge wepeth & mourneth for Absalom.
And it was tolde Ioab, Behold, the King weepeth and mourneth for Absalom.
And it was told Ioab, beholde the king weepeth, & mourneth for Absalom.
¶ And it was told Joab, Behold, the king weepeth and mourneth for Absalom.
It was told Joab, Behold, the king weeps and mourns for Absalom.
And it is declared to Joab, `Lo, the king is weeping and mourning for Absalom;'
And it was told Joab, Behold, the king weepeth and mourneth for Absalom.
And it was told Joab, Behold, the king weepeth and mourneth for Absalom.
And word was given to Joab that the king was weeping and sorrowing for Absalom.
It was told Joab, "Behold, the king weeps and mourns for Absalom."
(19:2) Joab was told,“The king is weeping and mourning over Absalom.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.
3Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle etter flukt fra slaget.
4Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
6Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. I dag har du gjort det klart at du ikke bryr deg om førerne og tjenerne, for jeg ser at hvis Absalom levde og vi alle var døde i dag, ville det vært bedre for deg.
34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener har sagt, slik har det skjedd.
36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.
33Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.
2Joab sendte bud til Tekoa og fikk en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Vær så snill og lat som om du sørger. Bruk sørgeklær og ikke bruk olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge for en død.
31David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33Kongen sang en klagesang for Abner og sa: Skulle Abner dø som en dårer dør?
34Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker, du falt som man faller for urettferdige mennesker. Hele folket gråt over ham igjen.
31Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt. Om det er noen skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
21Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
24David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
11Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
30David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.
8Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.
23Joab dro av gårde til Gesur og førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.
17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg vet ikke hva det var.
30Kongen sa: Gå til side, og stå her. Så gikk han til side og sto der.
18Mens han levde, hadde Absalom reist en stein for seg selv i Kongedalen, for han sa: Jeg har ingen sønn til å føre mitt navn videre. Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den heter Absaloms monument den dag i dag.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har latt ham vinne over sine fiender.
20Men Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheten i dag. En annen dag kan du gjøre det, men i dag er det ikke en god nyhet, fordi kongens sønn er død.
10En mann så det og meldte det til Joab: Jeg så Absalom henge fra en eik.
9Se, nå kan han ha gjemt seg i en av hulene eller et annet sted; om noen av oss faller i begynnelsen, kan folk lett si: Det har skjedd et slag blant dem som følger Absalom.
4brøt David og folket som var med ham ut i gråt og gråt til de ikke hadde mer krefter igjen.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men Joab ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'
14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tid på dette med deg. Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i eiken.
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og drepte ham.
23Hele landet gråt høyt mens folket passerte over. Kongen gikk over Kedron-bekken, og folket gikk videre mot ørkenen.
6Absalom gjorde dette med hele Israel som kom til kongen for dom, og slik stjal han folkets hjerter.
25Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.