2 Samuelsbok 19:2
Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.
Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.
Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
Joab fikk høre: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'
Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.
Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket; for folket fikk vite hvordan kongen var bedrøvet over sin sønn.
Det ble fortalt Joab: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'
Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen sørget over sin sønn.
Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
Da ble det rapportert til Joab: "Se, kongen gråter og sørger over Absalom."
Joab was told, "The king is weeping and mourning over Absalom."
Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'
And the victory that day was turned into mourning unto all the people: for the people heard say that day how the king was grieved for his son.
Og den dagen ble seieren snudd til sorg for hele folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
And the victory that day turned into mourning for all the people; for the people heard it said that day how the king was grieved for his son.
And the victory that day was turned into mourning unto all the people: for the people heard say that day how the king was grieved for his son.
Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
Og redningen den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hadde hørt den dagen at kongen sørget over sin sønn.
Og seieren den dagen ble til sorg for alle folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
Og dagens seier ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi det ble sagt til folket: Kongen har stor sorg over sin sønn.
And so out of ye victory of yt daye there came a mourninge amonge all the people. For the people had herde the same daye, yt the kynge toke on heuely because of his sonne.
Therefore the victorie of that day was turned into mourning to all the people: for the people heard say that day, The King soroweth for his sonne.
And the victorie of that day was turned into mourning vnto al the people: for the people heard say that day howe ye king sorowed for his sonne.
And the victory that day was [turned] into mourning unto all the people: for the people heard say that day how the king was grieved for his son.
The victory that day was turned into mourning to all the people; for the people heard say that day, The king grieves for his son.
and the salvation on that day becometh mourning to all the people, for the people hath heard on that day, saying, `The king hath been grieved for his son.'
And the victory that day was turned into mourning unto all the people; for the people heard say that day, The king grieveth for his son.
And the victory that day was turned into mourning unto all the people; for the people heard say that day, The king grieveth for his son.
And the salvation of that day was changed to sorrow for all the people: for it was said to the people, The king is in bitter grief for his son.
The victory that day was turned into mourning to all the people; for the people heard it said that day, "The king grieves for his son."
So the victory of that day was turned to mourning as far as all the people were concerned. For the people heard on that day,“The king is grieved over his son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
3Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle etter flukt fra slaget.
4Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
6Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. I dag har du gjort det klart at du ikke bryr deg om førerne og tjenerne, for jeg ser at hvis Absalom levde og vi alle var døde i dag, ville det vært bedre for deg.
34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener har sagt, slik har det skjedd.
36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.
32Kongen spurte kusjitten: Er det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle min herre kongens fiender, alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen!
33Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
8Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
4Kongen svarte: Jeg vil gjøre det som dere mener er best. Så kongen stilte seg ved porten mens alle soldatene dro ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
6Så rykket troppene ut mot Israel, og slaget sto i Efraims skog.
7Israels hær ble beseiret av Davids menn, og det ble et stort nederlag den dagen, da tjue tusen menn falt.
8Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv enn sverdet den dagen.
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.
31David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33Kongen sang en klagesang for Abner og sa: Skulle Abner dø som en dårer dør?
34Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker, du falt som man faller for urettferdige mennesker. Hele folket gråt over ham igjen.
39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
30David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.
18Mens han levde, hadde Absalom reist en stein for seg selv i Kongedalen, for han sa: Jeg har ingen sønn til å føre mitt navn videre. Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den heter Absaloms monument den dag i dag.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har latt ham vinne over sine fiender.
20Men Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheten i dag. En annen dag kan du gjøre det, men i dag er det ikke en god nyhet, fordi kongens sønn er død.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.
36Folket forsto det, og det var godt i deres øyne, som alt kongen gjorde var godt i folkets øyne.
37Alle folkene og hele Israel forsto den dagen at det ikke var av kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at i dag har en leder og en stor mann falt i Israel?
24David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
9Se, nå kan han ha gjemt seg i en av hulene eller et annet sted; om noen av oss faller i begynnelsen, kan folk lett si: Det har skjedd et slag blant dem som følger Absalom.
23Hele landet gråt høyt mens folket passerte over. Kongen gikk over Kedron-bekken, og folket gikk videre mot ørkenen.
17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
4David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.
4brøt David og folket som var med ham ut i gråt og gråt til de ikke hadde mer krefter igjen.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg vet ikke hva det var.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'
33Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
18På den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet levde, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi nå si til ham at barnet er dødt uten at det volder ham smerte?
24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.
6Absalom gjorde dette med hele Israel som kom til kongen for dom, og slik stjal han folkets hjerter.
21Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»