2 Samuelsbok 14:21
Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."
Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
The king said to Joab, "Very well, I will do it. Go, bring back the young man Absalom."
Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
Da sa kongen til Joab: "Se, nå har jeg gjort dette. Dra og hent den unge mannen Absalom tilbake."
And the king said to Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa til Joab: 'Gjør nå dette; gå og bring den unge mann Absalom tilbake.'
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
Then sayde the kynge vnto Ioab: Beholde, I haue done this: go thy waye therfore and brynge the childe Absalom agayne.
And the King sayde vnto Ioab, Beholde nowe, I haue done this thing: go then, & bring the yong man Absalom againe.
And the king sayd vnto Ioab: Behold, I haue done this thing: Go & bring the young man Absalom againe.
¶ And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
The king said to Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king saith unto Joab, `Lo, I pray thee, thou hast done this thing; and go, bring back the young man Absalom.'
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king said to Joab, See now, I will do this thing: go then and Come back with the young man Absalom.
The king said to Joab, "Behold now, I have done this thing. Go therefore, bring the young man Absalom back."
Then the king said to Joab,“All right! I will do this thing! Go and bring back the young man Absalom!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Joab kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ettersom kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
23Joab dro av gårde til Gesur og førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.
28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men Joab ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
30Da sa Absalom til sine tjenere: «Se, Joab har et åkeren stykke ved siden av mitt, med bygg. Gå og sett ild på det.» Så satte Absaloms tjenere ild på åkeren.
31Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt. Om det er noen skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.
4Kongen svarte: Jeg vil gjøre det som dere mener er best. Så kongen stilte seg ved porten mens alle soldatene dro ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
20Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
11Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar: Tal til lederne i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For hele Israels råds diskusjoner er kommet til kongens hus.
24Joab kom til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han fritt kunne dra?
1Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
24Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.
25Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.
26Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.
4Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg vet ikke hva det var.
30Kongen sa: Gå til side, og stå her. Så gikk han til side og sto der.
4Likevel vant kongens befaling over Joab; så Joab reiste ut og dro gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
3Jeg vil føre folket tilbake til deg; når mannen du søker etter er borte, vil alle andre bli i fred.
4Dette rådet så bra ut i Absaloms og alle Israels eldste øyne.
6Absalom gjorde dette med hele Israel som kom til kongen for dom, og slik stjal han folkets hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra til Hebron og holde det løftet jeg gav Herren.'
24David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tid på dette med deg. Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i eiken.
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og drepte ham.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil tjene deg, konge! Som jeg tidligere har tjent din far, vil jeg nå tjene deg—så kan du gjøre Ahitofels råd til intet for meg.
9Kongen sa til ham: 'Dra i fred.' Så gjorde han seg klar og dro til Hebron.
34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener har sagt, slik har det skjedd.
36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.
15Så vendte kongen tilbake, og da han nådde Jordan, hadde Juda kommet til Gilgal for å møte ham og følge ham over Jordan.
39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
33Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!
13En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
3Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.'
4Absalom fortsatte: 'Om jeg bare ble satt som dommer i landet, kunne hver mann komme til meg med sin sak, slik at jeg kunne hjelpe ham til å få rett.'
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har latt ham vinne over sine fiender.
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
3Gå så til kongen og snakk til ham på denne måten.» Joab la ordene i hennes munn.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.