2 Samuelsbok 14:13
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen har talt disse ordene, blir han selv skyldig, for han lar ikke den som er forvist komme tilbake.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen har talt disse ordene, blir han selv skyldig, for han lar ikke den som er forvist komme tilbake.
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt ut noe slikt mot Guds folk? Når kongen sier dette, er det som om han står skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den som er forvist.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? Når kongen taler slik, gjør han seg skyldig, fordi kongen ikke fører sin forviste tilbake.»
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.
Og kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som en som er skyldig, fordi han ikke henter hjem dem som er bannlyst."
Da sa kvinnen: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler på denne måten, er han selv skyldig, fordi han ikke lar en som er fordrevet vende tilbake.
Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'
Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.
Kvinnen sa: «Hvorfor har da kongen tenkt slik mot Guds folk? Når kongen uttaler denne dommen, fordømmer han seg selv ved å ikke hente tilbake sin egen bortviste sønn.»
The woman said, "Why have you devised such a thing against the people of God? By making this decision, the king is convicting himself for not bringing back his own banished son."
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? For i det kongen nå taler dette ordet, er han som en skyldig ved ikke å hente tilbake sin bortstøtte.'
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
Kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt ut en slik ting mot Guds folk? Kongen taler som en skyldig ved ikke å hente hjem den forviste.
And the woman said, Why then have you thought such a thing against the people of God? for the king speaks this thing as one who is at fault, in that the king does not bring home again his banished.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
Kvinnen sa: Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? For når kongen sier dette, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer sin forviste tilbake.
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Kongen taler dette som en skyldig, da kongen ikke lar sin bortstøtte komme tilbake.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.
Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
The woman sayde: Wherfore hast thou deuised soch a thinge agaynst the people of God? And how happeneth it that the kynge speaketh soch, to make himselfe giltie, and causeth not his outlawe to be broughte agayne?
Then the woman sayde, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? Or why doeth the King, as one which is faultie, speake this thing, that he will not bring againe his banished?
The woman sayd: Wherfore then hast thou thought suche a thing against the people of God? For the king doth speake this thing as one which is faultie, that he shoulde not fet home againe his banished.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
The woman said, Why then have you devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one who is guilty, in that the king does not bring home again his banished one.
And the woman saith, `And why hast thou thought thus concerning the people of God? yea, the king is speaking this thing as a guilty one, in that the king hath not brought back his outcast;
And the woman said, Wherefore then hast thou devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one that is guilty, in that the king doth not fetch home again his banished one.
And the woman said, Wherefore then hast thou devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one that is guilty, in that the king doth not fetch home again his banished one.
And the woman said, Why have you had such a thought about the people of God? (for in saying these very words the king has put himself in the wrong because he has not taken back the one whom he sent far away.)
The woman said, "Why then have you devised such a thing against the people of God? For in speaking this word the king is as one who is guilty, in that the king does not bring home again his banished one.
The woman said,“Why have you devised something like this against God’s people? When the king speaks in this fashion, he makes himself guilty, for the king has not brought back the one he has banished.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge! Må misgjerningen falle over meg og min fars hus, mens kongen og hans trone er uskyldige.»
10Kongen sa: «Den som taler mot deg, skal bli brakt til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
11Hun ba: «O konge, la din Gud huske på at blodhevnerne ikke skal fortsette å ødelegge, slik at de ikke skal utslette min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke ett hår av din sønn skal falle til jorden.»
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Snakk.»
14For vi kommer alle til å dø, og vi er som vannet som søles ut på jorden, som ikke kan samles opp igjen. Gud tar ikke livet bort, men han planlegger hvordan den forviste ikke skal bli drevet bort fra ham.»
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’
18Kongen svarte kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om.» Kvinnen sa: «La min herre konge spørre.»
19Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
20Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»
21Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
19Kongen sa til Ittai, gattitten: 'Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed, og du har også dratt hit fra hjemlandet.'
20Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
17Han kalte på tjeneren sin som hjalp ham og sa: Kast denne kvinnen ut fra meg og lås døren etter henne.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embetsmann som hjalp henne med å få tilbake alt hun eide, inkludert landets inntekt fra dagen hun dro, til nå.
5Kongen spurte: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er dessverre en enke; min mann er død.
39Da kongen passerte, ropte han: «Din tjener var i kampens midte og fikk en annen til å gi meg ansvaret for en mann, og sa: 'Hold denne mannen trygg. Hvis han mangler, skal ditt liv være i stedet for hans, eller du skal betale et talent sølv.'
40Men mens din tjener var opptatt her og der, var mannen borte.» Israels konge sa: «Så er din dom, du har felte den selv.»
13Hva med meg, hvor skal jeg gå med min skam? Og du, du vil bli som en av dårene i Israel. Snakk nå heller med kongen, for han nekter deg ikke meg.
2Joab sendte bud til Tekoa og fikk en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Vær så snill og lat som om du sørger. Bruk sørgeklær og ikke bruk olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge for en død.
3Gå så til kongen og snakk til ham på denne måten.» Joab la ordene i hennes munn.
13Han hadde sagt til sin tjener: Si til henne: Du har hatt så stor omsorg for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren om? Hun svarte: Jeg bor trygt blant mitt eget folk.
19Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
3Da de syv årene var over, vendte hun tilbake fra filisternes land og gikk for å be kongen om å få sitt hus og jord tilbake.
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
9Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
13Når du vender din ånd mot Gud, og slipper slike ord ut av munnen din?
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det som du synes er best.
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
11Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar: Tal til lederne i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For hele Israels råds diskusjoner er kommet til kongens hus.
13Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre, konge, sverget til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg, og at han skal sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
17For dronningens handling vil bli kjent blant alle kvinnene, og de vil forakte sine menn og si: Kongen, Ahasverus, befalte å føre dronning Vashti fram, men hun kom ikke.
21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
14Akimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David? Han er kongens svoger, undervist av deg, og æret i ditt hus.
15Har jeg begynt å spørre Gud for ham i dag? Vær det langt fra meg! La ikke kongen beskylde sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken smått eller stort."
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Kongen svarte: 'Gi denne kvinnen det levende barnet og drep det ikke. Hun er moren.'
43Hvorfor har du ikke holdt Herrens ed og det budet jeg ga deg?
10Når du har meddelt dette til folket og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt så stor ulykke over oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?'
22Den andre kvinnen sa: 'Det er ikke sant! Den levende er min sønn, og den døde er din.' Den første kvinnen svarte: 'Nei! Den døde er din sønn, den levende er min.' Slik kranglet de foran kongen.
27Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i Hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til kone for deg. Ham drepte du med ammonittenes sverd.
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen unnslippe som jeg har viet til bann, skal ditt liv gå i stedet for hans, og ditt folk i stedet for hans folk.»
24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.