Apostlenes gjerninger 12:9
Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
Og han gikk ut og fulgte ham; og visste ikke at det som ble gjort av engelen var sant, men trodde han så et syn.
Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte ham, uten å være klar over at det som ble gjort av engelen var virkelig; han trodde at han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter followed him out, but he did not realize that what was happening through the angel was real; he thought he was seeing a vision.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
And he went out and followed him, and did not know that what was done by the angel was real, but thought he was seeing a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte etter, men visste ikke at det engelen gjorde, var virkelig; han trodde han så et syn.
Peter fulgte etter engelen, og han visste ikke om det engelen gjorde var virkelig, for det så ut som han hadde et syn.
And he came oute and folowed him and wist not that it was truthe which was done by the angell but thought he had sene a vision.
And he wente out, and folowed him, and wyst not, that it was trueth that was done by ye angell, but thoughte he had sene a vision.
So Peter came out and followed him, and knewe not that it was true, which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he came out and folowed hym, and wyse not that it was trueth which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
and having gone forth, he was following him, and he knew not that it is true that which is done through the messenger, and was thinking he saw a vision,
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out after him; and he was not certain if what was done by the angel was a fact, for it seemed to him that he was seeing a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
Peter went out and followed him; he did not realize that what was happening through the angel was real, but thought he was seeing a vision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene. Så gjorde han det. Og engelen sa videre: Kast kappen om deg og følg meg.
10De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren sendte sin engel og fridde meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folkets forventninger.
11I det samme sto tre menn foran huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile; også disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt, som sa til ham: Send noen til Joppe for å hente Simon, som også kalles Peter.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
7De som reiste med ham, stod forferdet; de hørte nok stemmen, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
10Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa: Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus, for han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han skal få synet tilbake.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var så. De sa: Det er hans engel.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.
17Han vinket til dem med hånden for å få dem til å tie, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Deretter dro han til et annet sted.
27Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han modig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
28Saulus beveget seg fritt rundt med dem i Jerusalem.
9De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.
3En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
4Han stirret på ham og ble forskrekket, og sa: Hva er det, Herre? Engelen svarte: Dine bønner og almisser er blitt lagt merke til av Gud som en påminnelse.
11«Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.» Straks falt tåke og mørke over ham, og han famlet rundt og lette etter noen som kunne lede ham.
12Da landshøvdingen så hva som hadde skjedd, kom han til tro og ble svært forundret over Herrens lære.
3Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
19Mens Peter funderte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20Stå opp, gå ned og følg med dem uten å nøle, for det er jeg som har sendt dem.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
36Simon og de som var med ham, skyndte seg etter ham.
17Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
3Herren lot meg se fire smeder.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra synet deres.
10Mens de stirret mot himmelen mens han steg opp, se, sto det to menn i hvite klær ved dem.
57Mens de vandret bortover veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.
7Da engelen som talte til Cornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig var hos ham.
8Han fortalte dem alt som hadde skjedd og sendte dem til Joppe.
22Og nå drar jeg, tvunget av Ånden, til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der.
16Men øynene deres var hindret fra å kjenne ham igjen.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på landet.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem og forble stum.
23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
15Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
7Men går av sted og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Saul, bror, se opp! Og på samme tidspunkt fikk jeg igjen synet og så på ham.
6Men det skjedde da jeg reiste og kom nær Damaskus, at ved middagstid et sterkt lys fra himmelen plutselig omstrålte meg.