Apostlenes gjerninger 12:15
De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var så. De sa: Det er hans engel.
De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var så. De sa: Det er hans engel.
De sa til henne: Du er fra vettet. Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
De sa til henne: Du er fra deg! Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
Og de sa til henne: Du er gal. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Da sa de: Det må være hans engel.
De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. De sa: «Det må være hans engel.»
Og de sa til henne: Du tuller. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Så sa de: Det må være hans engel.
Og de sa til henne: Du er fra deg. Men hun holdt fast på at det var så. Da sa de: Det er hans engel.
De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel.
De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
De sa til henne: «Du er gal!» Men hun insisterte på at det faktisk var slik. Da svarte de: «Det er hans engel.»
Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
De sa til henne: 'Du er gal.' Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: 'Det er hans engel.'
They said to her, 'You are out of your mind.' But she kept insisting that it was so. Then they said, 'It must be his angel.'
De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel.
And they said unto her, Thou art mad. But she constantly affirmed that it was even so. Then said they, It is his angel.
De sa til henne: Du er gal. Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
And they said to her, 'You are mad.' But she insisted that it was so. Then they said, 'It is his angel.'
And they said unto her, Thou art mad. But she constantly affirmed that it was even so. Then said they, It is his angel.
De sa til henne: "Du er gal!" Men hun insisterte på at det var slik. De sa: "Det er hans engel."
De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»
De sa til henne: Du er gal. Men hun sto på sitt, at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
De sa til henne, Du er gal. Men hun fastholdt at det var sant. Og de sa, Det er hans engel.
And they sayde vnto her: thou arte mad. And she bare them doune yt it was even so. Then sayde they: it is his angell.
But they sayde vnto her: Thou art mad. Neuertheles she abode by it, that is was so. They sayde: it is his angell.
But they said vnto her, Thou art mad. Yet she affirmed it constantly, that it was so. Then said they, It is his Angel.
And they sayde vnto her: thou art mad. But she affirmed that it was euen so. Then sayde they: it is his Angel.
And they said unto her, Thou art mad. But she constantly affirmed that it was even so. Then said they, It is his angel.
They said to her, "You are crazy!" But she insisted that it was so. They said, "It is his angel."
and they said unto her, `Thou art mad;' and she was confidently affirming `it' to be so, and they said, `It is his messenger;'
And they said unto her, Thou art mad. But she confidently affirmed that it was even so. And they said, It is his angel.
And they said unto her, Thou art mad. But she confidently affirmed that it was even so. And they said, It is his angel.
And they said to her, You are off your head. But still she said, with decision, that it was so. And they said, It is his angel.
They said to her, "You are crazy!" But she insisted that it was so. They said, "It is his angel."
But they said to her,“You’ve lost your mind!” But she kept insisting that it was Peter, and they kept saying,“It is his angel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.
17Han vinket til dem med hånden for å få dem til å tie, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Deretter dro han til et annet sted.
18Da det ble morgen, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
5Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene voktet fengselet fra døren.
7Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene. Så gjorde han det. Og engelen sa videre: Kast kappen om deg og følg meg.
9Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
10De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren sendte sin engel og fridde meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folkets forventninger.
12Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
13Da Peter banket på døren til inngangen, kom en jente ved navn Rode for å sjekke.
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke inngangen av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile; også disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt, som sa til ham: Send noen til Joppe for å hente Simon, som også kalles Peter.
14Han skal tale ord til deg som vil føre til frelse for deg og hele ditt hus.
69Da tjenestepiken så ham igjen, begynte hun å si til dem som sto omkring: Han der er en av dem.
70Men han nektet det igjen. Litt senere sa de som sto omkring der til Peter: Du er sikkert en av dem, for du er også en galileer, og det språket ditt avslører deg.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
7Omtrent tre timer senere kom hans kone inn uten å vite hva som hadde skjedd.
8Peter spurte henne: Fortell meg, solgte dere jordstykket for denne summen? Hun svarte: Ja, for den summen.
9Da sa Peter til henne: Hvorfor har dere blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravet din mann, står ved døren, og de skal bære deg også ut.
66Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Du var også med Jesus fra Nasaret.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
18De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
19Mens Peter funderte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk derfor ut, snakket med dørvakten og førte Peter inn.
17Dørvakten, en tjenestepike, spurte Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» Han svarte: «Det er jeg ikke.»
15Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
37Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
29Folket som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet; andre sa: En engel har talt til ham.
14Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud.
69Peter satt utenfor i gården, og en tjenestejente kom til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
11Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
56En tjenestepike så ham sitte ved bålet, stirret på ham og sa: Denne mannen var også med ham.
15Elisa sa: Be henne komme. Da Gehasi kalte på henne, sto hun i døren.
10De kjente ham igjen som den som hadde sittet ved Den vakre tempeldøren og bedt om almisser. De ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
9Det oppsto et stort skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes flokk reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ingen skyld hos dette mennesket, men dersom en ånd eller en engel har talt med ham, så må vi ikke kjempe mot Gud.
12Alle ble forbløffet og i tvil; de spurte hverandre: "Hva kan dette bety?
22De svarte: Cornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, og som har et godt omdømme blant hele det jødiske folket, fikk en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre dine ord.
23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
11Men ordene deres virket som tomt snakk for dem, og de trodde dem ikke.
7Men går av sted og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.
3En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
23Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde kvinnen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
23Og da de ikke fant kroppen hans, kom de tilbake og sa de hadde sett et syn av engler som sa han lever.