Apostlenes gjerninger 5:23
Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
og sa, Fengselet fant vi virkelig stengt med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor ved dørene: men da vi hadde åpnet, fant vi ingen der inne.
«Vi fant fengselet stengt og i full sikkerhet, og vaktene sto utenfor ved døren; men da vi åpnet, fant vi ikke inne én eneste person.»
Og sa: Fengselet fant vi stengt med all sikkerhet, og vaktene sto utenfor foran dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet låst med all sikkerhet, og vokterne stående utenfor dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.
Vi fant virkelig fengselet lukket og forsvarlig sikret, og vaktene stående foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
«Vi fant at fengselet var forsvarlig låst og bevoktet ved dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen mennesker der inne.»
«Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
«Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
"Fengselet fant vi forsvarlig låst, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
'We found the jail securely locked, with the guards standing at the doors; but when we opened them, we found no one inside.'
«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
og sa: Fengselet fant vi virkelig lukket med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Saying, We found the prison truly shut securely, and the guards standing outside before the doors, but when we opened them, we found no one inside.
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
"Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
"Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
og sa: Vi fant fengselet sikkert låst og vaktene stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
og sa: Vi fant fengselet forsvarlig låst og vokterne stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
sayinge: the preson founde we shut as sure as was possible and the kepers stondynge with out before ye dores. But whe we had opened we founde no man with in.
and sayde:The preson founde we shut with all diligence, and the kepers stondinge without before the dores: but wha we had opened, we founde noman therin.
Saying, Certainely we founde the prison shut as sure as was possible, and the keepers standing without, before the doores: but when we had opened, we found no man within.
Saying: The pryson truely founde we shut with all diligence, & the kepers standyng without, before the doores: But when we had opened, we founde no man within.
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
"We found the prison shut and locked, and the guards standing before the doors, but when we opened them, we found no one inside!"
saying -- `The prison indeed we found shut in all safety, and the keepers standing without before the doors, and having opened -- within we found no one.'
saying, The prison-house we found shut in all safety, and the keepers standing at the doors: but when we had opened, we found no man within.
saying, The prison-house we found shut in all safety, and the keepers standing at the doors: but when we had opened, we found no man within.
Saying, The doors of the prison were safely shut, and the keepers were at the doors, but when they were open, there was nobody inside.
"We found the prison shut and locked, and the guards standing before the doors, but when we opened them, we found no one inside!"
“We found the jail locked securely and the guards standing at the doors, but when we opened them, we found no one inside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De arresterte apostlene og satte dem i et offentlig fengsel.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
20Gå og stå i templet og forkynn for folket alle disse livets ord.
21Etter å ha hørt dette, gikk de ved morgengry til templet og underviste. Da ypperstepresten kom, og de som var med ham, sammenkalte de rådet og alle Israels eldste, og sendte bud for å hente dem fra fengselet.
22Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet; de kom tilbake og rapporterte:
24Da ypperstepresten, tempelvaktsjefen og de andre yppersteprestene hørte dette, undret de seg over hva som kunne ha skjedd.
25Da kom noen og fortalte dem: Se, de mennene dere kastet i fengsel, står i templet og underviser folket.
26Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem:
26Plutselig kom det et stort jordskjelv som rystet fengselets grunnvoller. Med en gang ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
27Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sitt sverd for å ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: 'Gjør deg selv ingen skade, for vi er her alle.'
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.
23Etter å ha gitt dem mange slag kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å vokte dem nøye.
24Etter å ha fått denne befaling, kastet han dem inn i den innerste cellen og låste deres føtter i blokken.
5Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene voktet fengselet fra døren.
7Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans.
10De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren sendte sin engel og fridde meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folkets forventninger.
35Da det ble dag, sendte dommerne deres tjenere med beskjed om å løslate dem.
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romere.
39De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydia. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
18Da det ble morgen, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Da Herodes lette etter ham og ikke fant ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle straffes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og oppholdt seg der.
40Vi står til og med i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, da det ikke er noe grunnlag vi kan bruke til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.» Etter å ha sagt dette, sendte han forsamlingen hjem.
13og sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.
14Og hvis guvernøren får høre om dette, vil vi berolige ham og sørge for at dere ikke får trøbbel.
7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,
21De sa til ham: Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene har kommet for å si noe vondt om deg.
24Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde fortalt, men ham så de ikke.
9Det oppsto et stort skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes flokk reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ingen skyld hos dette mennesket, men dersom en ånd eller en engel har talt med ham, så må vi ikke kjempe mot Gud.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk derfor ut, snakket med dørvakten og førte Peter inn.
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
16Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har skjedd ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det store Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
20for vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
9Men da de hadde latt Jason og de andre stille kausjon, lot de dem gå.
12De fant meg verken i tempelet mens jeg talte til noen eller skapte opprør blant folket, heller ikke i synagogene eller i byen.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte yppersteprestene alt som hadde skjedd.
20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
3Be også for oss, at Gud vil åpne en dør for ordet, slik at vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg er bundet for.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre til byens myndigheter og ropte: Disse som forstyrrer verden, har også kommet hit;
16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.