Vi står til og med i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, da det ikke er noe grunnlag vi kan bruke til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.» Etter å ha sagt dette, sendte han forsamlingen hjem.
For vi risikerer å bli stilt til ansvar for uroen i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan vise til for dette oppstyret.
For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
For vi er i fare for å bli tiltalt for dagens uro, det finnes ingen årsak til at vi kan gi en redegjørelse for denne folkeansamlingen.
For vi står i fare for å bli anklaget for voldsomhet i dag, siden det ikke er noen grunn til å forklare hvorfor vi har samlet oss på denne måten." Og etter å ha sagt dette, sendte han menigheten hjem.
For vi er i fare for å bli stilt til ansvar for opprøret i dag, da det ikke finnes noen årsak til at vi kan gi regnskap for denne samlingen.
For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for dagen i dag, da vi ikke har noen grunn til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.
For vi står i fare for å bli anklaget for opptøyer for det som har skjedd i dag. Vi har ingen grunn til å gi en rettslig forklaring for denne samlingen.» Dette sagt, løste han opp forsamlingen.
For vi er i fare for å bli anklaget for opprør i dag, siden det ikke er noen rettferdig grunn for dette oppstyret, og vi ville ikke være i stand til å gi en forklaring på denne samlingen.
For vi risikerer å måtte forklare oss for dagens opptøyer, siden det ikke finnes noen grunn til at vi skal kunne redegjøre for denne forsamlingen.
For vi står i fare for å bli anklaget for dagens opprør, da det ikke finnes noen grunn vi kan gi for denne uordnede folkesamlingen.»
For vi står i fare for å bli anklaget for dagens opprør, da det ikke finnes noen grunn vi kan gi for denne uordnede folkesamlingen.»
For vi er i fare for å bli anklaget for opptøyer for dagens hendelse, ettersom det ikke finnes noen årsak vi kan gi som rettferdiggjør denne forsamlingen.» Med dette lot han forsamlingen gå.
For we are in danger of being charged with rioting over today’s events, since there is no cause that we can give to justify this commotion." Having said this, he dismissed the assembly.
For vi risikerer å bli anklaget for opptøyer på grunn av i dag, siden det ikke er noen grunn vi kan gi som forklaring for denne sammenstimlingen.' Og med disse ordene skilte han folkemengden.
For we are in danger to be called in question for this day's uproar, there being no cause whereby we may give an count of this concourse.
For vi er i fare for å bli anklaget for opprør for det som skjedde i dag, siden det ikke er noen grunn til å rettferdiggjøre denne samlingen.
For we are in danger of being called in question for today's uproar, there being no reason which we may give to account for this disturbance.
For we are in danger to be called in question for this day's uproar, there being no cause whereby we may give an account of this concourse.
For vi er virkelig i fare for å bli anklaget for dagens oppstyr, uten grunn. Om det, ville vi ikke kunne gi noe regnskap for denne uroen."
For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av hendelsene i dag, siden det ikke er grunnlag for denne uroen. Vi kan ikke gi en plausibel forklaring.»
For vi er i fare for å bli anklaget for opprøret i dag, siden det ikke finnes noen grunn til det, og vi ikke kan gi noen forklaring på denne oppstandelsen.
For nå er vi i fare for å bli stilt til ansvar for dagens opptøyer, da det ikke finnes noen grunn som vi kan gi som forklaring på denne folkemengden.
For we are in ieoperdy to be accused of this dayes busines: for as moche as ther is no cause wherby we maye geve a rekenynge of this concourse of people.
For we stonde in ioperdy to be accused of this dayes vproure: and yet is there no man giltye, of whom we mighte geue a rekenynge of this vproure.
For we are euen in ieopardie to be accused of this dayes sedition, for as much as there is no cause, whereby we may giue a reason of this concourse of people.
For we are in ieopardie to be accused of this dayes vprore, forasmuch as there is no cause, wherby we may geue a reckenyng of this concourse of people.
For we are in danger to be called in question for this day's uproar, there being no cause whereby we may give an account of this concourse.
For indeed we are in danger of being accused concerning this day's riot, there being no cause. Concerning it, we wouldn't be able to give an account of this commotion."
for we are also in peril of being accused of insurrection in regard to this day, there being no occasion by which we shall be able to give an account of this concourse;'
For indeed we are in danger to be accused concerning this day's riot, there being no cause `for it': and as touching it we shall not be able to give account of this concourse.
For indeed we are in danger to be accused concerning this day's riot, there being no cause [for it] : and as touching it we shall not be able to give account of this concourse.
For, truly, we are in danger of being made responsible for this day's trouble, there being no cause for it: and we are not able to give any reason for this coming together. And when he had said this, he sent the meeting away.
For indeed we are in danger of being accused concerning this day's riot, there being no cause. Concerning it, we wouldn't be able to give an account of this commotion."
For we are in danger of being charged with rioting today, since there is no cause we can give to explain this disorderly gathering.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Siden dette er ubestridelig, bør dere roe dere og ikke gjøre noe forhastet.
37Dere har ført disse mennene hit, som verken er tempelrøvere eller har spottet deres gudinne.
38Hvis Demetrius og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, holdes det domstolsdager, og det er prokonsuler; la dem føre hverandre i retten.
39Men hvis dere ønsker noe utover det, må det avklares i en lovlig forsamling.
32Forsamlingen skrek, noen en ting og noen en annen; for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var samlet.
33De presset Alexander, som jødene dyttet fram, fram for forsamlingen; Alexander gjorde tegn med hånden og ville tale til folket.
18og noen jøder fra Asia fant meg i tempelet etter at jeg hadde renset meg der, uten oppstyr og bråk.
19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.
20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»
15De befalte dem å gå ut av rådet, og rådførte seg med hverandre og sa:
16Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har skjedd ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
6Han har til og med forsøkt å vanhellige tempelet, og derfor grep vi ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,
8og befalte anklagerne å komme til deg. Fra ham kan du selv finne ut alt vi anklager ham for når du gransker saken.»
21De sa til ham: Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene har kommet for å si noe vondt om deg.
22Men vi ønsker å høre fra deg hva du tenker, for vi vet at denne sekten møter motstand overalt.
15Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
34Noen ropte én ting, andre noe annet fra folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet i noe på grunn av bråket, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
20De førte dem til dommerne og sa: 'Disse menneskene, som er jøder, forstyrrer byen vår grundig.
21De forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss romere å akseptere eller følge.'
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne lot deres klær bli revet av og beordret at de skulle piskes.
23På den tiden oppstod det et alvorlig oppstyr på grunn av veien.
20For du bringer noen fremmede ting til våre ører, derfor ønsker vi å vite hva dette betyr.
28Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
29Hele byen ble full av forvirring; de stormet samlet inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkus, makedonerne som var reisekamerater med Paulus.
37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romere.
8Dette vakte uro blant folket og byens myndigheter som hørte på dette.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
20for vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
23Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
2Da han ble hentet fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa:
9Det oppsto et stort skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes flokk reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ingen skyld hos dette mennesket, men dersom en ånd eller en engel har talt med ham, så må vi ikke kjempe mot Gud.
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.
12De fant meg verken i tempelet mens jeg talte til noen eller skapte opprør blant folket, heller ikke i synagogene eller i byen.
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
14Og hvis guvernøren får høre om dette, vil vi berolige ham og sørge for at dere ikke får trøbbel.
36for en mengde mennesker fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
25Han samlet dem, sammen med andre som jobbet med dette, og sa: «Menn, dere vet at dette gir oss vårt levebrød.»
30Og hvorfor står vi i fare hver time?