Apostlenes gjerninger 19:36
Siden dette er ubestridelig, bør dere roe dere og ikke gjøre noe forhastet.
Siden dette er ubestridelig, bør dere roe dere og ikke gjøre noe forhastet.
Siden dette er ubestridelig, bør dere holde dere i ro og ikke gjøre noe overilt.
Siden dette er uomtvistelig, må dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
Når dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
Siden disse tingene derfor ikke kan benektes, bør dere være stille og ikke gjøre noe forhastet.
Da disse tingene ikke kan benektes, er det nødvendig at dere har ro og ikke gjør noe forhastet.
Når disse tingene derfor ikke kan bli imøtegått, bør dere være stille og ikke gjøre noe overilte.
Efter at dette ikke kan motsies, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilet.
Da disse tingene er uomtvistelige, må dere være rolige og ikke gjøre noe forhastet.
Siden dette er uomtvistelig, bør dere roe dere ned og ikke gjøre noe overilet.
Ettersom det nå er klart at man ikke kan protestere mot disse tingene, bør dere være stille og ikke handle forhastet.
Ettersom ingen kan motsi dette, må dere være rolige og ikke gjøre noe uoverveid.
Ettersom ingen kan motsi dette, må dere være rolige og ikke gjøre noe uoverveid.
Siden dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke handle forhastet.
Since these things are undeniable, you ought to remain calm and do nothing rash.
Siden dette er ubestridelig, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilt.
Seeing then that these things cannot be spoken against, ye ought to be quiet, and to do nothing rashly.
Da dette er ubestridelig, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilt.
Seeing then that these things cannot be denied, you ought to be quiet, and do nothing rashly.
Seeing then that these things cannot be spoken against, ye ought to be quiet, and to do nothing rashly.
Siden disse ting ikke kan benektes, bør dere være stille og ikke gjøre noe overilt.
Siden ingen kan motsi dette, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
Siden dette er udiskutabelt, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilet.
Siden ingen kan benekte dette, bør dere roe dere ned og ikke gjøre noe overilt.
Seinge then yt no man sayth here agaynst ye ought to be content and to do nothinge rasshly:
Seinge now that this can not be sayde agaynst, ye ought to be contente, and to do nothinge without aduysement.
Seeing then that no man can speake against these things, ye ought to be appeased, and to doe nothing rashly.
Seing then that these thinges can not be spoken against, ye ought to be contet, and to do nothyng rasshely.
Seeing then that these things cannot be spoken against, ye ought to be quiet, and to do nothing rashly.
Seeing then that these things can't be denied, you ought to be quiet, and to do nothing rash.
these things, then, not being to be gainsaid, it is necessary for you to be quiet, and to do nothing rashly.
Seeing then that these things cannot be gainsaid, ye ought to be quiet, and to do nothing rash.
Seeing then that these things cannot be gainsaid, ye ought to be quiet, and to do nothing rash.
So then, because these things may not be doubted, it would be better for you to be quiet, and do nothing unwise.
Seeing then that these things can't be denied, you ought to be quiet, and to do nothing rash.
So because these facts are indisputable, you must keep quiet and not do anything reckless.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Forsamlingen skrek, noen en ting og noen en annen; for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var samlet.
33De presset Alexander, som jødene dyttet fram, fram for forsamlingen; Alexander gjorde tegn med hånden og ville tale til folket.
34Da de skjønte at han var jøde, ropte de alle som én i omtrent to timer: «Stor er Efesernes Artemis!»
35Da byskriveren hadde fått roet folket, sa han: «Menn i Efesos, hvem vet ikke at Efesernes by er vokter av den store gudinnen Artemis' tempel og av bildet som falt ned fra himmelen?»
37Dere har ført disse mennene hit, som verken er tempelrøvere eller har spottet deres gudinne.
38Hvis Demetrius og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, holdes det domstolsdager, og det er prokonsuler; la dem føre hverandre i retten.
39Men hvis dere ønsker noe utover det, må det avklares i en lovlig forsamling.
40Vi står til og med i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, da det ikke er noe grunnlag vi kan bruke til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.» Etter å ha sagt dette, sendte han forsamlingen hjem.
23På den tiden oppstod det et alvorlig oppstyr på grunn av veien.
24En gullsmed ved navn Demetrius, som laget sølvtempler for Artemis, ga godt arbeid til håndverkerne.
25Han samlet dem, sammen med andre som jobbet med dette, og sa: «Menn, dere vet at dette gir oss vårt levebrød.»
26Dere ser og hører at denne Paulus har overtalt og vendt en stor mengde av folk, ikke bare i Efesos, men i hele Asia, ved å si at de guder som er laget med hender, ikke er guder.
27Det er ikke bare en fare for at vår næring blir vanæret, men også at den store gudinnen Artemision tempel skal holdes for ingenting, og hennes storhet, som hele Asia og verden tilber, skal forsvinne.
28Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
29Hele byen ble full av forvirring; de stormet samlet inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkus, makedonerne som var reisekamerater med Paulus.
38Nå sier jeg dere, hold dere unna disse menneskene og la dem være; for hvis dette er menneskers plan eller handling, vil det bli ødelagt.
39Men hvis det er fra Gud, vil dere ikke være i stand til å ødelegge det. Pass dere så dere ikke blir funnet å kjempe mot Gud.
18Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
16Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har skjedd ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
17Men for at dette ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem alvorlig, slik at de fra nå av ikke taler i dette navnet til noen.
35Han sa til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere gjør med disse menneskene.
8ha en sunn, ulastelig tale, så motstanderen skammer seg når han ikke har noe ondt å si om dere.
30Men hvis en som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
5Hvis dere ville tie helt stille, ville det være visdom fra dere.
8Dette vakte uro blant folket og byens myndigheter som hørte på dette.
11Når de fører dere fram for synagoger, myndigheter og makthavere, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal si til forsvar, eller hva dere skal si.
2Da han ble hentet fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa:
18og noen jøder fra Asia fant meg i tempelet etter at jeg hadde renset meg der, uten oppstyr og bråk.
19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.
20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
20De førte dem til dommerne og sa: 'Disse menneskene, som er jøder, forstyrrer byen vår grundig.
21De forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss romere å akseptere eller følge.'
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine og løp inn i folkemengden,
15ropte og sa: Mennesker! Hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, med samme livsbetingelser som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden, havet og alt som er i dem,
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett for Gud at vi skal adlyde dere mer enn Gud;
20for vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
22Men vi ønsker å høre fra deg hva du tenker, for vi vet at denne sekten møter motstand overalt.
14Men da de så mannen som var helbredet, stå ved siden av dem, hadde de ingenting å si imot det.
21Alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte tiden sin på ingenting annet enn å fortelle eller høre noe nytt.
22Paulus sto midt på Areopagos og sa: Atheniere! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
17Dette ble kjent for alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere. De ble grepet av frykt, og Herren Jesu navn ble æret.
13"Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven."
11Søk å leve i stillhet, ta vare på deres egne anliggender, og arbeid med deres egne hender, slik vi har påbudt dere,
12Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om de store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
2Ikke baktale noen, unngå å være stridslystne, men heller vise mildhet og all ydmykhet overfor alle mennesker.
11Levittene roet folket og sa: «Vær stille, for dagen er hellig; bekymre dere ikke.»
14Bestem dere for å ikke planlegge på forhånd hvordan dere skal forsvare dere.
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romere.
15men når det gjelder spørsmål om lære og navn og deres egen lov, må dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer over slike ting."