Apostlenes gjerninger 14:18
Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
Even with these words, they barely restrained the crowds from sacrificing to them.
Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done srifice unto them.
Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
And with these sayings, they barely kept the people from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
And with these sayinges scase refrayned they the people that they had not done sacrifice vnto them.
And whan they sayde this, they scarse refrayned the people, that they dyd not sacrifice vnto them.
And speaking these things, scarce appeased they the multitude, that they had not sacrificed vnto them.
And with these sayinges, scarce refrayned they the people, that they had not done sacrifice vnto them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And even with these words, it was hard for them to keep the people from making an offering to them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
Even by saying these things, they scarcely persuaded the crowds not to offer sacrifice to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men så kom det jøder fra Antiokia og Iconium som overbeviste folkemengden; de steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss.
12De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13Presten ved Zevs-tempelet utenfor byen kom med okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folket.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine og løp inn i folkemengden,
15ropte og sa: Mennesker! Hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, med samme livsbetingelser som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden, havet og alt som er i dem,
16han som i tidligere tider lot alle hedninger gå sine egne veier,
17Likevel har han ikke gitt seg uten vitnesbyrd, for han har gjort godt mot oss og gitt regn fra himmelen og rike avlinger, og fylt oss med mat og glede.
30Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
13"Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven."
2Men de vantro jødene oppviglet og påvirket hedningenes sinn mot brødrene.
3Så ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bekreftet sitt nådens ord gjennom tegn og undergjerninger gjort ved deres hender.
4Men folk i byen ble splittet; noen holdt med jødene, mens andre støttet apostlene.
5Da det ble et opprør blant både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, som ville krenke og steine dem,
6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene der omkring.
7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
28Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
8Dette vakte uro blant folket og byens myndigheter som hørte på dette.
21Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om de store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
26Dere ser og hører at denne Paulus har overtalt og vendt en stor mengde av folk, ikke bare i Efesos, men i hele Asia, ved å si at de guder som er laget med hender, ikke er guder.
20De førte dem til dommerne og sa: 'Disse menneskene, som er jøder, forstyrrer byen vår grundig.
21De forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss romere å akseptere eller følge.'
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne lot deres klær bli revet av og beordret at de skulle piskes.
20Da de ba ham om å bli lenger, sa han nei,
29De hadde nemlig tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
13Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
21Da de hadde forkynt evangeliet i denne byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
43Da forsamlingen var oppløst, fulgte mange jøder og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas, som talte med dem og oppmuntret dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
16De hindrer oss i å forkynne for hedningene slik at de kan bli frelst, og på den måten fyller de alltid sin synders mål. Men vreden kommer over dem til slutten.
39De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
36Siden dette er ubestridelig, bør dere roe dere og ikke gjøre noe forhastet.
37Dere har ført disse mennene hit, som verken er tempelrøvere eller har spottet deres gudinne.
50Men jødene oppviglet de gudfryktige og innflytelsesrike kvinnene og byens ledende menn, og de satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av området.
51Men de ristet støvet av føttene sine i protest mot dem og kom til Ikonion.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
17Men for at dette ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem alvorlig, slik at de fra nå av ikke taler i dette navnet til noen.
18Så kalte de dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det store Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28De ble der en god stund sammen med disiplene.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep han og førte ham til rådet.
13Da jødene i Thessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynnet av Paulus i Berøa, kom de dit og oppviglet folket.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har en oppmuntrende tale til folket, så tal.»
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avgudsbilder.
26Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.
33De presset Alexander, som jødene dyttet fram, fram for forsamlingen; Alexander gjorde tegn med hånden og ville tale til folket.
18og noen jøder fra Asia fant meg i tempelet etter at jeg hadde renset meg der, uten oppstyr og bråk.