Apostlenes gjerninger 5:13
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.
12Mange tegn og under ble utført blant folket ved apostlenes hender; alle var samstemte i Salomos søylehall.
14Flere troende, både menn og kvinner, ble stadig lagt til Herren,
15så folket brakte de syke ut på gatene og la dem på senger og båre for at hvis Peter passerte, kunne til og med hans skygge falle på noen av dem.
16Fra byene rundt Jerusalem kom mange og brakte med seg syke og de plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
42De holdt fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.
43Alle ble grepet av frykt, og det ble gjort mange under og tegn ved apostlene.
44Alle de som trodde, holdt sammen og hadde alt felles.
3Så ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bekreftet sitt nådens ord gjennom tegn og undergjerninger gjort ved deres hender.
4Men folk i byen ble splittet; noen holdt med jødene, mens andre støttet apostlene.
5Da det ble et opprør blant både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, som ville krenke og steine dem,
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært med Jesus.
14Men da de så mannen som var helbredet, stå ved siden av dem, hadde de ingenting å si imot det.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og rådførte seg med hverandre og sa:
16Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har skjedd ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
17Men for at dette ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem alvorlig, slik at de fra nå av ikke taler i dette navnet til noen.
10De kjente ham igjen som den som hadde sittet ved Den vakre tempeldøren og bedt om almisser. De ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Da den helbredede mannen holdt seg nær Peter og Johannes, strømmet hele folket til dem i Salomos søylegang, og de var svært forundret.
21Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
31Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32Alle de som trodde var ett i hjerte og sjel; ingen sa at det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
33Med stor kraft ga apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
6Folkemengden lyttet nøye til det Filip sa, mens de hørte og så de tegnene han gjorde.
7Guds ord spredte seg, og antall disipler økte kraftig i Jerusalem. En stor gruppe prester ble også lydige mot troen.
8Stefanus, full av nåde og kraft, gjorde store tegn og under blant folket.
18Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
46Hver dag samlet de seg i templet med ett sinn, brøt brød hjemme og spiste med glede og hjertets enfold.
47De priste Gud og var vel ansett av folket. Og Herren la daglig til dem som ble frelst.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om de store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
10Alle, både små og store, fulgte ham og sa: 'Han er den store Guds kraft.'
11De fulgte ham fordi han lenge hadde forvirret dem med trolldomskunster.
4Men mange av dem som hadde hørt budskapet, trodde, og antallet av menn ble omkring fem tusen.
31Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred, ble styrket og levde i Herrens frykt, og med Den Hellige Ånds hjelp vokste de.
14Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
21Derfor må en av de menn som har vært med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15I de dagene sto Peter opp midt blant disiplene og sa: — men forsamlingen talte om lag hundre og tjue mennesker —
17Dette ble kjent for alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere. De ble grepet av frykt, og Herren Jesu navn ble æret.
44Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
40De fulgte hans råd. De kalte apostlene inn, lot dem piske, og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41Så gikk de bort fra rådet, glade for at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med en stor mengde gudfryktige grekere og en del av de fremste kvinnene.
21Herrens hånd var med dem, og mange kom til troen og vendte om til Herren.
12Alle ble forbløffet og i tvil; de spurte hverandre: "Hva kan dette bety?
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud.
26Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.
15Men ryktet om ham spredte seg enda mer, og store folkemengder kom for å høre ham og bli helbredet for sine plager.
24For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. Og mange mennesker ble vunnet for Herren.
31så folket undret seg over at de stumme talte, de krøplinger ble helbredet, de lamme gikk, og de blinde så. Og de priste Israels Gud.
20Herrens ord spredte seg kraftig og fikk stor innflytelse.
26Alle ble grepet av forundring, priste Gud og sa med frykt: I dag har vi sett utrolige ting.