Apostlenes gjerninger 24:18
og noen jøder fra Asia fant meg i tempelet etter at jeg hadde renset meg der, uten oppstyr og bråk.
og noen jøder fra Asia fant meg i tempelet etter at jeg hadde renset meg der, uten oppstyr og bråk.
Da fant noen jøder fra Asia meg i templet, renset, uten folkemengde og uten oppstyr.
I denne sammenheng fant de meg renset i templet, uten folkemengde og uten oppstyr.
I forbindelse med dette fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde og uten oppstyr.
Der fant bestemte jøder fra Asia meg i templet, renset, verken i mengde, eller i tumult.
I forbindelse med dette fant de meg renset i templet, i fred og ro, uten folkemengde eller oppstyr.
Hvorpå visse jøder fra Asia fant meg renset i templet, verken med folk eller oppstyr.
Mens jeg var renset i templet, fant de meg, ikke med en mengde eller med oppstyr;
mens de fant meg renset i tempelet, uten oppstyr eller folkemengde. Noen jøder fra Asia,
Mens jeg da var renset i tempelet, uten en mengde eller opprør, ble jeg funnet av noen jøder fra Asia.
Da fant visse jøder fra Asia meg renset i tempelet, verken i en folkemengde eller med oppstyr.
Da de fant meg i tempelet, etter at jeg hadde renset meg, verken sammen med en folkemengde eller under uroligheter, var det noen jøder fra Asia
Da de fant meg i tempelet, etter at jeg hadde renset meg, verken sammen med en folkemengde eller under uroligheter, var det noen jøder fra Asia
Mens jeg var ren i tempelet, uten mengde og uten opprør, fant noen jøder fra Asia meg.
While I was doing this, they found me purified in the temple, without a crowd or any disturbance.
Mens jeg gjorde dette, fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde og uten oppstyr. Men noen jøder fra provinsen Asia -
Whereupon certain Jews from Asia found me purified in the temple, neither with multitude, nor with tumult.
Mens jeg gjorde dette, fant noen jøder fra Asia meg ren i tempelet, uten noen folkemengde eller opprør.
In the midst of which some Jews from Asia found me purified in the temple, neither with a crowd, nor with tumult.
Whereupon certain Jews from Asia found me purified in the temple, neither with multitude, nor with tumult.
Under dette fant noen jøder fra Asia meg renset i templet, uten noen flokk eller tumult.
Og mens jeg var i tempelet, renset, uten folkemengde eller opptøyer, fant noen jøder fra Asia meg der.
og mens jeg gjorde dette, fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde eller opprør; men noen jøder fra Asia–
Da ble jeg funnet ren i tempelet, uten en stor mengde og uten oppstyr; men det var noen jøder fra Asia,
in the which they founde me purified in the teple nether with multitude nor yet wt vnquyetnes How beit there were certayne Iewes out of Asia
whervpon they founde me purifyed in the temple without eny maner of rumoure or vnquyetnesse. Howbeit there were certayne Iewes out of Asia,
At what time, certaine Iewes of Asia founde mee purified in the Temple, neither with multitude, nor with tumult.
In the which they founde me purified in the temple, neither with multitude, nor yet with vnquietnesse: Howbeit, there were certayne Iewes out of Asia,
Whereupon certain Jews from Asia found me purified in the temple, neither with multitude, nor with tumult.
amid which certain Jews from Asia found me purified in the temple, not with a mob, nor with turmoil.
in which certain Jews from Asia did find me purified in the temple, not with multitude, nor with tumult,
amidst which they found me purified in the temple, with no crowd, nor yet with tumult: but `there were' certain Jews from Asia--
amidst which they found me purified in the temple, with no crowd, nor yet with tumult: but [there were] certain Jews from Asia--
And having been made clean, I was in the Temple, but not with a great number of people, and not with noise: but there were certain Jews from Asia,
amid which certain Jews from Asia found me purified in the temple, not with a mob, nor with turmoil.
which I was doing when they found me in the temple, ritually purified, without a crowd or a disturbance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Du kan finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp for å tilbe i Jerusalem.
12De fant meg verken i tempelet mens jeg talte til noen eller skapte opprør blant folket, heller ikke i synagogene eller i byen.
13Og de kan ikke bevise noe av det de nå anklager meg for.
14Men dette innrømmer jeg for deg: At jeg etter den lære de kaller en sekt, tjener våre forfedres Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
16Derfor bestreber jeg meg alltid på å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.
17Etter mange år kom jeg for å gi almisser til mitt folk og bringe ofre,
19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.
20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»
26Da tok Paulus mennene med seg. Dagen etter lot han seg rense sammen med dem og gikk inn i templet for å kunngjøre når renselsesdagene skulle være fullført, til offeret var brakt for hver av dem.
27Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham,
28og ropte: «Israels menn, hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle mot folket, loven og dette stedet. Dessuten har han tatt med grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.»
29De hadde nemlig tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
17Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
6Han har til og med forsøkt å vanhellige tempelet, og derfor grep vi ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,
31Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om å ikke vise seg på teateret.
32Forsamlingen skrek, noen en ting og noen en annen; for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var samlet.
33De presset Alexander, som jødene dyttet fram, fram for forsamlingen; Alexander gjorde tegn med hånden og ville tale til folket.
40Vi står til og med i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, da det ikke er noe grunnlag vi kan bruke til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.» Etter å ha sagt dette, sendte han forsamlingen hjem.
21De sa til ham: Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene har kommet for å si noe vondt om deg.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
18Da de kom til ham, sa han til dem: "Fra den første dagen jeg kom til Asia, vet dere hvordan jeg har vært blant dere hele tiden.
19Jeg har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg har møtt ved jødenes motstand.
37Dere har ført disse mennene hit, som verken er tempelrøvere eller har spottet deres gudinne.
22Hva skal gjøres? Menneskene vil høre at du er kommet.
23Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har avlagt et løfte.
24Ta disse med deg, og la deg rense sammen med dem og betal for dem, så de kan barbere hodene sine. Da vil alle forstå at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv lever etter loven.
12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.
28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
4Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,
18Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
23På den tiden oppstod det et alvorlig oppstyr på grunn av veien.
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
2Da han ble hentet fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa:
8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
18Men da anklagerne sto rundt ham, fremsatte de ingen beskyldninger av den art jeg hadde forventet.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
4Men folk i byen ble splittet; noen holdt med jødene, mens andre støttet apostlene.
10Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya nær Kyrene, og vi som er tilreisende fra Roma,
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep han og førte ham til rådet.
20De førte dem til dommerne og sa: 'Disse menneskene, som er jøder, forstyrrer byen vår grundig.
2Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa: