Apostlenes gjerninger 26:21

Modernisert Norsk Bibel 1866

På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 21:30-31 : 30 Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket. 31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
  • Apg 21:27 : 27 Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham,
  • Apg 22:22 : 22 De lyttet til ham inntil dette ord, så hevet de ropene sine og sa: Ta en slik mann bort fra jorden! Det er ikke riktig at han skal leve.
  • Apg 23:12-15 : 12 Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og gikk inn under en forbannelse og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus. 13 Det var mer enn førti som hadde inngått denne sammensvergelsen. 14 De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus. 15 Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
  • Apg 25:3 : 3 De ba om en tjeneste, at han skulle la Paulus bli hentet til Jerusalem, for de planla et bakhold for å drepe ham på veien.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    17Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.

    18Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;

    20og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, sto jeg der og bifalt mordet, og passet på klærne til de som slo ham i hjel.

    21Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

    22De lyttet til ham inntil dette ord, så hevet de ropene sine og sa: Ta en slik mann bort fra jorden! Det er ikke riktig at han skal leve.

  • 78%

    9Jeg mente selv også at jeg burde gjøre mye imot navnet til Jesus fra Nasaret,

    10noe jeg også gjorde i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble drept, ga jeg min stemme til det.

    11I synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte, og i raseri mot dem forfulgte jeg dem til og med til byer i utlandet.

    12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

    13Men midt på dagen, mens jeg var på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som lyste rundt meg og dem som reiste med meg.

  • 77%

    3Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt i denne byen, utdannet under Gamaliels veiledning etter våre forfedres strenge lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.

    4Jeg forfulgte denne lære til døden, satte menn og kvinner i lenker og overleverte dem til fengsler,

    5som også ypperstepresten kan vitne om, og hele de eldste sitt råd, hvorav jeg til og med fikk brev til brødrene og reiste til Damaskus, for å føre dem, som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.

    6Men det skjedde da jeg reiste og kom nær Damaskus, at ved middagstid et sterkt lys fra himmelen plutselig omstrålte meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?

  • 77%

    27Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham,

    28og ropte: «Israels menn, hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle mot folket, loven og dette stedet. Dessuten har han tatt med grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.»

    29De hadde nemlig tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.

    30Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 22Men med den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg til denne dag og vitner for både små og store, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje:

  • 76%

    23Etter en tid la jødene planer om å drepe ham.

    24Men Saulus fikk vite om planen deres. De voktet portene dag og natt for å drepe ham.

  • 75%

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

    18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.

    19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 13For dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg iherdig forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

  • 21Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke han den som forfulgte dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å føre dem bundet til øversteprestene?

  • 27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.

  • 19Jeg har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg har møtt ved jødenes motstand.

  • 32I Damaskus voktet kong Aretas' guvernør byen for å gripe meg.

  • 18og noen jøder fra Asia fant meg i tempelet etter at jeg hadde renset meg der, uten oppstyr og bråk.

  • 4Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,

  • 5Da det ble et opprør blant både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, som ville krenke og steine dem,

  • 13Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»

  • 15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.

  • 72%

    20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

    21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»

  • 72%

    6Han har til og med forsøkt å vanhellige tempelet, og derfor grep vi ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.

    7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,

  • 12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep han og førte ham til rådet.

  • 12De fant meg verken i tempelet mens jeg talte til noen eller skapte opprør blant folket, heller ikke i synagogene eller i byen.

  • 19Men så kom det jøder fra Antiokia og Iconium som overbeviste folkemengden; de steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.

  • 20Jeg forkynte først for dem i Damaskus og så i Jerusalem og hele Judea, og deretter for hedningene, at de skulle omvende seg og vende tilbake til Gud, og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig.

  • 17idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,

  • 30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!

  • 11Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 29Han forkynte fryktløst i Herrens navn og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å drepe ham.